Bilde: Apollo under det snøtunge tuntreet. "Alle har vel sine svin på skogen og dette er nandens egen lortegris som her planlegger vinterens første snøbad i svinaktig mye snø."
________________________________________________________
I morges fikk nandens venstrefot nok et ublitt møte med en dørterskel, og enda ho er fornuftig og bruker innesko har den stakkars tåa det litt vondt. Ho prøver vanligvis å gå forsiktig for å unngå slike ublide sammenstøt, men har jo ikke alltid hellet med seg tydeligvis. Kanskje ho nå kan innse poenget med diktusbånd for å holde styr på tær som ikke vil være med. Men neida. Esel er esel, forfoten skal absolutt ikke henge i stropp og dermed er blå tær i ferd med å bli normaltilstand.
Apropos diverse tilstander har jeg bevist at jeg har enda et gir nanden var uvitende om. Jeg blir småhyper i all denne snøen og setter av gårde så bakbeina nesten springer fra frambeina. Jeg er fortsatt nanden søte, lille polkagris med disse gylne tverrstripene mine. En ting er sikkert. Jeg er verken ter meg eller likner noen julegris. Jeg har jo dessuten tatt av noen kilo og nanden synes heller ikke jeg vagger i vei så markert som jeg gjorde i starten, så nå likner jeg kanskje heller litt på et villsvin :)
Kanskje jeg også en dag kan avansere fra kostevals til en feiende polka??? Vel, noen danseløve blir jeg vel helst ikke, sjøl om nandens yngste søster synes jeg likner litt på en løve. Nå har jeg jo bevist at jeg ikke liker slike brølende dyr så veldig godt, så særlig mange likhetstrekk enn litt kroppsfassong og bevegelser er det vanskelig å finne. Riktignok er jeg en Lionshund, men definitivt ingen løve. Da må jeg i så tilfelle være en snøløve :)
Snødansende hilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar