Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 11. desember 2011

Koste-Kari går fra kosten sin



Bilde: Apollo bærer sopelime.

_________________________________________________________

Innimellom detter det ned noen flere snøfiller og nanden må ta med sopelimen ut for å feie vekk det grøvste ved dører og slikt. Det skal ikke mange centimeter med snø til før det ikke går an å åpne døra inn til vedskjulet, så der må det passes ekstra godt på.

Da nanden i formiddag skulle hente ved tok ho like gjerne med seg kosten i samme slengen. Vedbagen blei full og tung så begge hender måtte til for å kunne få den med inn igjen på noenlunde fornuftig vis uten at det gikk altfor hardt ut over visse kroppsdeler. Dermed blei kosten stående igjen utafor vedskjulet helt aleine. En glad og våken labbegutt lar ikke sopelimer stå igjen i en krok å sture, så da jeg oppdaga kosten sørga jeg for at den fikk god fart over tunet. I stedet for å ta meg en real svingom med den leverte jeg deg nokså pent og målretta til nanden som hadde fått kreka seg tilbake til huset og sto i dørgløtten å venta på meg. Sed det. Da sparte jeg min tobeinte for den turen.

Kostende hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar