Mer snø

Bilde: En gul en og en svart en som virkelig snødynker hverandre.

____________________________________________________

I går morges blei veien vår brøyta og nanden var veldig fornøyd, helt til vi skulle ut en stund etter frokost. Da lå det nemlig like mye snø i veien igjen og det snødde tett. Det er blitt ganske mildt nå og tyngre å gå. Det merkes godt på gangtempoet til min tobeinte.

Gårdagen innebar den vanlige fredagsutflukten for å skaffe mat til huset. Jeg hadde min fulle hyre med å holde nanden på beina på dårlig brøyta fortau og i glatte bakker. Det er utfordrende for oss begge, men vi greide oss i dag også. I tillegg greide jeg å imponere en nandetante med å geleide min arme nand stille og forsiktig ned ei trapp som opprinnelig har nokså ujevne trinn på grunn av ymse vedlikehold og som i dag også var full av snø og dermed ikke veldig farbar. Min egen tobeinte var også kjempefornøyd for å gå ned der med henne er ho sørgelig klar over at kan være en hard prøvelse sjøl for den tålmodige. Med en spinnvill Ariell på min alder mener ho det aldri kunne gått bra. Da ville det nok tvinge seg fram et behov for å slippe bøyla og finne et rekkverk å klore seg fast i. Utfordringen nå er jo enda større da ho trenger både krykka og meg for å være noenlunde trygg på hvor ho plasserer beina fordi følelsen i føttene er så nedsatt.

Ellers benytter vi helgefreden til å nyte alt det hvite vi endelig har fått. Det er herlig å være labrador og kunne fryde seg over all løssnøen.

Nedsnødd hilsen fra en dyktig Pollegutt