Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 30. desember 2011

julegjest



Bilde: Veslepelsen tygger på en liten tyggering som ho holder fast mellom labbene.
_______________________________________________________

Vi har nok en gang hatt overnattingsbesøk, så kjøedelig har det definitivt ikke vært det siste døgnet. Ho er en skikkelig ertekrok denne velse firbeinte frøkna, men samtidig veldig morson å leike med.

Sida denne krabaten er aldeles spinnvill med en kropp som flyr som en virvelvind og ho nesten er i stand til å klatre oppover glatte veggen, har nanden døpt henne om til Spindie. Heldigvis er det ikke full fart hele tida. Innimellom kan ho rett og slett være et skikkelig dovendyr. I natt sov ho kongelig i nandens seng der ho tilbrakte hele ni timer. Nanden mente til slutt at det fikk være grenser for dorming og ville ha dyret ut for en luftetur. Det var ikke spesielt populært, og da pelsen innstå at andre var i ferd med å ta fatt på en ny dag, krabba ho med en misfornøyd mine enda lenger inn under dyna.

Etter en livlig dag hær på prærien er det atter stille etter at gjesten nylig blei henta. Her er det nå tid for kveldstur før vi går til ro.

Romjulshilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar