Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 31. desember 2011

Takk for i år!


Bilde: Apollo og Ariell sitter igjen ved vedskjulet og venter på mer ved så det nye året kan feires med noe godt å tygge på foran en god og varm ovn.
________________________________________________


Da årets siste dag på hell og vi skal for alvor ta farvel med det gamle året og ta fatt på et nytt.

Tradisjonen tro har nanden spist pinnekjøttet hos moder'n og fader'n. Vi fikk vaære igjen hjemme og passe huset noen timer, men vår tobeinte er nå tilbake. Vi har fått lufta oss og rista løs, og nå er det en snau halvtime til det braker løs. Vi har ingen veldig nære naboer, så det værste bråket slipper vi, men til gjengjeld høres smellene fra større deler av bygda ganske godt ned hit. Nanden regner likevel med at med litt radio og noe å tygge på vil levenet gå nokså ubemerka hen hos oss her på prærien. Det er for øvrig første og siste gang ho tilbringer timene i overgangen til et nytt år her nede. Ho har ellers hatt ett par høye herrer eller en gjeng bjefferter å berolige, men nå er det bare oss, så da nyter vi for denne ene gangens skyld timene rundt årsskiftet med litt præriefred. Det gamle året skal få ebbe ut i stillhet og det nye får komme smygende mens vi tar livet med knusende ro.

Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig godt nytt år!

Hilsen Ariell og Apollo. Nanden hilser også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar