Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 13. januar 2012

Så øra flagrer

Joda, vindvær har vi fått så det holder og nå synes vi det kan roe seg litt. Særlig nanden begynner å bli sliten og lei av så mye luft i bevegelse med mye unødvendig støy som resultat.

Det er fredag 13. og det har nanden fått merke. Heldigvis har det ikke skjedd de store ulykkene, men det er visst en del arbeid som går noe trått i dag. Det til tross for nokså hektisk virksomhet. Telenor har fullt opp med å få av gårde nandens mailer og holde tråden når ho hiver seg på telefonen i håp om avklarende svar.

Flere ganger i dagens løp har vi firbeinte vært ute for å teste isen. Den er like glatt i dag som i går, og nanden holder seg lavt nede ved bakken der ho lister seg ut for å hente ved og post.

Med hensyn til å kaste vinterfrakken har jeg ombestemt meg, men jeg rakk å bli nokså mye tynnere i pelsen på de få dagene jeg nå har brukt på å slippe underull. Nanden er godt i gang med pelssanking, og spøker med at det skal spinnes garn av den så ho kan få strikka jakke til stakkers tynnkledde meg. Ho har vært litt bekymra og mener jeg bør ha nok erfaring med norske vintre til å avstå fra og kle av meg så tidlig i januar.

Ullen hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar