Innholdsrik utflukt

I går var vi på tur til tigerstaden fordi nanden jo har skaffa seg enda merstyrearbeid. Bussjåføren som kjørte bussen på morningen lurte på om nanden hadde fått nye hund igjen, hvorpå ho jo svarte at jeg snart har vært hennes reisefølge i ett år.

På Kongsberg fikk jeg dopause og nanden spiste litt. Vi var også en snartur innom Nille. Ekspeditrisen lurte på hvor gammel jeg er. Ho mente nemlig nokså bestemt å kunne huske at nanden hadde en mørk hund tidligere. Nanden blei nesten litt overraska over at madammen huska det, for det tusler da to-tre førerhunder til i sølvbyen, og vi er ikke der så ofte.

Etter en tur innom meny blei vi nesten holdt igjen idet vi skulle ta rulletrappa opp en etasje. Den går rett ved siden av ei vanlig trapp, men med sine drøye førti trinn tar det år og dag om jeg skal slite med meg nanden opp der, så da er rulletrapp mye greiere. Mannen som kom bak oss hylte "Nei! Ikke der!" Det var uansett i seineste laget for jeg var i ferd med å sette framlabbene i trappa og nanden holdt pent følge. Da vi nådde toppen møtte vi en annen mann som var så imponert over at jeg kunne ta rulletrapp. Han henvendte seg til fyren som hadde ropt etter oss og var nærmest i ekstase over "denne flinke hunden." Han fikk ikke stort annet enn et kort ja til svar. Det viste seg at karen var en tidligere førerhundtrener, noe nanden mener kan forklare hvorfor han reagerte så kraftig da jeg gikk til rulletrappa i stdet for den vanlige trappa.

Turen inn til Oslo gikk ellers greit. Etter et møte som blei mye lengre enn nanden hadde beregna, måtte vi finne husly for natta. Det var jo blitt altfor seint til at vi kunne komme oss helt hjem. Nandefader'n mente vi kunne dra til Holmestrand for å overnatte på hytta. Da nanden sa ho ikke hadde nøkkel fikk ho vite at det var lagt ut en, så vi kunne bare reise ned. Det ville jo tross alt bli mye billigere enn en natt på hotell, sjøl med litt ekstra togreise.

Jeg huska på å minne nanden om at jeg virkelig hater å gå av og på intercitytogene. Kroppen min gikk rett og slett helt i lås, så til hennes store fortvilelse måtte ho få hjelp til å løfte meg både inn i og ut av toget.

På stasjonen i Holmestrand fikk vi skyss med en trivelig taxisjåfør. Vi rusla den siste biten inn til hytta så jeg fikk lufte meg ferdig for kvelden. Nå gjensto det bare å finne nøkkel så vi kunne låse oss inn og gå til ro for natta. Klokka begynte å tikke mot midnatt og vi var begge slitne etter en lang dag. Nanden fant ingen nøkkel, ringte sin far, fikk nye forklaringer, prøvde seg på en ny leiterunde, men måtte ringe igjen. Ho bestemte seg for å leite litt til, og joda. Hyttenøkkelen kom til rette, men den var det nandens foreldre som fant. Den var blitt med hjem.

Dermed la fader Snarheim ut på nattlig langtur, mens nanden fikk tillatelse til å knuse en rute for å kunne komme seg inn i hytta om det skulle bli kaldt. Vi holdt oss heller litt i bevegelse de to timene det tok før vi blei henta, så det gikk helt fint. I bilen fikk jeg god liggeplass med egen madrass, så jeg sov godt hele veien hjem.

Ariell kom ikke hjem før litt utpå dagen, så nanden har også fått sove en god stund til tross for at vi ikke var hjemme før tidlig i grålysninga. Riktig nok ser ho fortsatt ganske trøtt ut, så det blir sikkert tidlig kveld.

Hilsen Apollo som har vært på utflukt med stor U