Vårbløte veier for viderekommende

Dagens flerfoldige varmegrader inkludert vind og sol har gjort ende på snøen vi fikk for ett par dager tilbake. Her nede på flata blir jo vannet liggende en stund, så vi utfordres med ekstremt sølete gårdsvei og store innsjøer man må prøve å labbe rundt da nanden fortsatt ikke er fortrolig med svømming i sølevann.

Våren var nok kommet litt lenger da jeg og nanden fikk slippe løs på frifot rett før påske i fjor. At det kan være veldig sølete her har jeg jo fått erfare for vi lever jo tidvis nærmest i et sumpområde. Med dagens utfordringer var det omtrent håpløst å finne en farbar vei forbi det verste vannet og klineriet, og nanden var egentlig nesten helt sikker på at ho burde la være å utsette meg for den prøvelsen. Imidlertid greide vi det med ett par mindre uhell og feilbregninger, samt med god hjelp av ei som har mange års erfaring med slikt og virkelig er dreven i faget.

Så lenge vi ikke begir oss ut på offentlig vei får Ariell gjerne tasse løs når vi går tur. Nanden sier at hvis jeg viser like gode takter som olding kan jeg også en vakker dag få nyte det frie liv blant skogens mange rare skapninger.

Nå kan man jo diskutere i hvilken grad Ariell benytter seg av den friheten, for om vi er løse begge to er ho mest opptatt av at nanden ikke begår dumheter. Er jeg i sele påser ho at jeg gjør jobben min med å geleide nanden forskriftsmessig fra A til B. Ho lar meg jobbe i fred, men holder seg helst i nærheten, for sikkerhets skyld. I dag kom gamla meg til unnsetning og viste meg med sikkerhet og særdeles god dømmekraft hvor det kunne være lurt å gå.

Nå skal det sies at nanden på alle mulige vis er klar over at Ariell er rå på å vurdere hvor en bør sette beina sine på uframkommelige stier og veier. Det er med andre ord ikke uten grunn at ho etterhvert blei nandens skogstjerne. Det nanden ikke sjøl har forstått av dette er ho visst mer enn en gang blitt gjort oppmerksom på av både førerhundtrenere og hjelpetrenere. Der mange førerhundbrukere har vært henvist til å gå bak sine hunder, har Ariell plassert sine egne bein der det er verst for å gi nanden nok plass til å kunne ferdes trygt og tørrskodd.

At nandens gamle ledaager dessuten har sine helt bestemte meninger om hvordan ting skal utføres har mange fått erfare. Ho har til og med krangla med en førerhundtrener som til slutt måtte gi etter for hennes beinharde krav om å få markere ei grein i nandens nesehøyde framfor å la henne traske der det var mest klinete. På tiende forsøk med trener trakk ho vedkommende ut i søla, men fortsatte å markere kvist for nanden :) Et resultat av mange års trasking i uframkommelig skog der Ariell erfarte at bare ho sørger for å gjøre nanden oppmerksom på hindringer man ikke uten vidre kan komme forbi, fikser de resten sammen. "Ingen er så lang at en ikke kan bøye seg, og ingen er så kort at en ikke kan tøye seg."

Til tross for at skogsstitrening ikke sto på timeplanen under utdannelsen hennes, har altså Ariell gort det stort som stifinner. Noen av oss har visst mer enn nok kropp å holde styr på i ungdomstida og må drilles i gode grunnferdigheter framfor prøvelser ute i terrenget. Til gjengjeld har dagenes gang virkelig lært denne dama hvordan ting bør gjøres. Er man i tillegg arbeidsnarkoman og innimellom evner å kanalisere noe av energien i riktig retning, er mye av grunnlaget lagt for å kunne gjøre en god jobb.

Jeg er ikke den vanskeligste å veilede, så der vi sto fast med vann og søle på alle kanter tok jeg gladelig imot litt hjelp og støtte fra en garva friluftshund. Innimellom stilte Ariell seg opp og så dumt på meg når nanden ba meg finne vei. Nanden måtte le av den litt underlige væremåten hennes, for med et sukk fant denne reserveledsageren ut at jeg tydeligvis er så blond at bistand med praktisk problemløsning var helt nødvendig. Besluttsom og sjølsikker gikk ho først helt inntill oss og inntok deretter plassen rett foran meg så jeg kunne følge tett bak henne.

Nanden er glad vi har eksperthjelp så lett tilgjengelig og mener at vår gråhåra sjefsledsager virkelig er et eksempel til etterfølgelse. Jeg er mer av den oppfatning at ho kan være et eksempel til forfølgelse, for denne vårbløte veien er virkelig vrien å jobbe på og volder meg altfor mye huebry. Nå må jeg fortsatt regnes som fersking på dette området, så nanden mener jeg bør ha et godt utviklingspotensiale bare jeg får litt mer erfaring.

Hilsen Apollo som er lys over og brun under.