Bilde: Årets påskedekorasjon her på prærien består av et stort glassfat med gul dekorsand, og små hvite porselensroser rundt et stort gult roselys.
_____________________________________________________
Det er visst påske sier de, og påskens farge er gul. Gult er kult, også for oss bjefferter. Nanden hadde noe gul dekorsand som skulle helles på et fat, noe jeg gjerne ville hjelpe til med. Av en eller annen grunn var ho ikke så interessert i min bistand og ba meg holde snuta mi langt unna, så ikke hele stua skulle bli full av knallgule sandkorn. Jeg snudde rompa til for å finne meg noe annet å fordrive tiaa med. Lykkevigvis fikk jeg nokså umiddelbart kontakt med husets sorte dame, noe som medførte at halen min blei nokså vilter. Plutselig tok en fast nandehånd et godt grep om logreredskapen min, for ho var ikke spesielt interessert i at jeg skulle feie bordet. Det er vel generelt en uting har jeg erfart, men halen min er nå akkurat i passe høyde til at den lett kan sveipe over stuebordet, og jeg har jo ikke helt kontroll over hva som skjer der bak.
Nanden er for lengst ferdig med årets påskedekorasjon. Denne helga har jeg også vært med på kjøretur. Ariell var igjen hjemme så jeg fikk låne liggeplassen hennes bak i bilen. Fy søren. Snakk om luksusdyr da. Har egen seng i bllen til og med.
1. aprl er på hell og nanden har ikke vært utsatt for noen lurerier. Derimot har ho pådratt seg en dundrende skallebank, og slikt er slett ingen spøk. Vår tobeinte gir nok snart etter for sine pinsler og inntar horisontalen fram til daggry. Lovende start på påska? Vel, vi skal uansett tilbringe den her på prærien, så noen stor katastrofe er det da ikke om ett par dager blir litt rolige. For oss firbeinte kan dessuten en nand i ulage ha absolutt spiselige fordeler.
Pamlehelgshilsen fra Apollo, som i mangel av palmegreiner vifter litt ekstra med en gyllen, nystelt hale
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar