Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 1. april 2012

Ei spøkefull palmehelg


Bilde: Årets påskedekorasjon her på prærien består av et stort glassfat med gul dekorsand, og små hvite porselensroser rundt et stort gult roselys.
_____________________________________________________


Det er visst påske sier de, og påskens farge er gul. Gult er kult, også for oss bjefferter. Nanden hadde noe gul dekorsand som skulle helles på et fat, noe jeg gjerne ville hjelpe til med. Av en eller annen grunn var ho ikke så interessert i min bistand og ba meg holde snuta mi langt unna, så ikke hele stua skulle bli full av knallgule sandkorn. Jeg snudde rompa til for å finne meg noe annet å fordrive tiaa med. Lykkevigvis fikk jeg nokså umiddelbart kontakt med husets sorte dame, noe som medførte at halen min blei nokså vilter. Plutselig tok en fast nandehånd et godt grep om logreredskapen min, for ho var ikke spesielt interessert i at jeg skulle feie bordet. Det er vel generelt en uting har jeg erfart, men halen min er nå akkurat i passe høyde til at den lett kan sveipe over stuebordet, og jeg har jo ikke helt kontroll over hva som skjer der bak.

Nanden er for lengst ferdig med årets påskedekorasjon. Denne helga har jeg også vært med på kjøretur. Ariell var igjen hjemme så jeg fikk låne liggeplassen hennes bak i bilen. Fy søren. Snakk om luksusdyr da. Har egen seng i bllen til og med.

1. aprl er på hell og nanden har ikke vært utsatt for noen lurerier. Derimot har ho pådratt seg en dundrende skallebank, og slikt er slett ingen spøk. Vår tobeinte gir nok snart etter for sine pinsler og inntar horisontalen fram til daggry. Lovende start på påska? Vel, vi skal uansett tilbringe den her på prærien, så noen stor katastrofe er det da ikke om ett par dager blir litt rolige. For oss firbeinte kan dessuten en nand i ulage ha absolutt spiselige fordeler.

Pamlehelgshilsen fra Apollo, som i mangel av palmegreiner vifter litt ekstra med en gyllen, nystelt hale

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar