Bilde: Ariell har inntatt sofaen, mens Apollo sitter på golvet. "Ikke verdt å ta seg slike friheter, men blodig urettferdig at gamla får gjøre som ho vil."
_________________________________________________________
I dag står visst fiksing av gårdsvei på arbeidsplanen til storbonden her på prærien. Det innebærer inntil videre en lite farbar vei med et ukjent antall grushauger, men nanden har nå likevel greid å lure seg ut en tur for å spise en kombinert påskefrokost og lunsj sammen med sin yngste søster. Vi firbeinte holdes langt unna gårdsveien i dag for å unngå at vi stikker av med all grusen og drar den med oss inn i huset.
I dag har vi for en gangs skyld hatt sol uten altfor mye vind som tilbehør, men det er ganske kaldt og om nettene kryper utetempen godt ned under ti blå.
Våryre som vi er nyter vi prærielivet så godt det lar seg gjøre, enten det er snakk om en bøllestund på tunet, fullt firsprang over jordet, gnafsing av langt, tørt gras eller litt avslappende stuekos. Jeg inntar gjerne sofaen, mens min lyse kompis gjør lurest i å holde seg på golvet. Jeg får låne nandens fang som huepute mens ho lar Apollo få litt ekstra oppmerksomhet og et par gode hender, så da er det vel egentlig ikke synd på oss.
Påskekoshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar