Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 3. april 2012

Grus-somt


Bilde: Ariell har inntatt sofaen, mens Apollo sitter på golvet. "Ikke verdt å ta seg slike friheter, men blodig urettferdig at gamla får gjøre som ho vil."
_________________________________________________________


I dag står visst fiksing av gårdsvei på arbeidsplanen til storbonden her på prærien. Det innebærer inntil videre en lite farbar vei med et ukjent antall grushauger, men nanden har nå likevel greid å lure seg ut en tur for å spise en kombinert påskefrokost og lunsj sammen med sin yngste søster. Vi firbeinte holdes langt unna gårdsveien i dag for å unngå at vi stikker av med all grusen og drar den med oss inn i huset.

I dag har vi for en gangs skyld hatt sol uten altfor mye vind som tilbehør, men det er ganske kaldt og om nettene kryper utetempen godt ned under ti blå.

Våryre som vi er nyter vi prærielivet så godt det lar seg gjøre, enten det er snakk om en bøllestund på tunet, fullt firsprang over jordet, gnafsing av langt, tørt gras eller litt avslappende stuekos. Jeg inntar gjerne sofaen, mens min lyse kompis gjør lurest i å holde seg på golvet. Jeg får låne nandens fang som huepute mens ho lar Apollo få litt ekstra oppmerksomhet og et par gode hender, så da er det vel egentlig ikke synd på oss.

Påskekoshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar