Prærieutvidelse

Bilde: Apollo har fått overtaket på Ariell som ligger nede, mens han holder henne godt fast.

Nå forsvinner det lille man har hatt av skog i utkantene av jordene her. Ned mot elva er det nå temmelig snaut og nanden er glad ho ikke skal bo under sånne forhold vinterstid. Riktig nok er det kaldt her nede om vinteren, men med skogen imellom har vi likevel vært forskåna for den verste gufsen fra elva.

I morges lå det atter snø. Snøvær har vi nå hatt tre dager på rad, så veldig vårlig er det ikke nå om dagen.

I dag har nanden fortastt med ryddinga i gamlestua. En hel del papp og papir både derfra og fra uthuset har nå forlatt bruket, men så er det alt det en skal flytte med seg da. Ellers sliter ho med styrearbeid der manko på hjelpetrenere er en gjenganger. Oppi det hele kommer enkelte andre begivenheter litt brått på.

Vi firbeinte benytter tidlige morgenstunder og seine kvelder til å bølle på ute, for da er det ingen skumle graveredskaper og hogstmaskiner i aksjon. Det går forresten stadig folk rundt huset her. Jeg prøver å la være og knurre og bjeffe på dem. Nanden sier jeg er veldig flink. Ho er nemlig fullstendig klar over at jeg absolutt er i stand til å bruke stemmebånda når jeg måtte føle trang til det. Ho synes forsåvidt det er greit nok at jeg sier i fra, men mener ho fortsatt ikke er treigere i oppfattelsen enn at det bør holde om jeg varsler en gang. Det hjelper da på, og nå bærer jeg meg heller ikke når rådyra tusler forbi midt på natta. Eivind Beinlaus er jeg imidlertid ikke helt fortrolig med enda. Nanden sier han godt kan få lov å plage vettet av fanten som har "overtatt" prærien.

Akkurat nå er jeg litt sliten etter iherdige forsøk på å få tak i noe vanskelig tilgjengelig snadder. Hvorfor må nanden gjøre det så vanskelig? Får slappe av litt nå mens jeg venter på kveldstur og kveldssprell.

Førkveldshilsen fra Apollo