Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 17. april 2012

Grave, grave.. hogge, hogge


Bilde: Ariell og Apollo koser seg i Biabädden. "Tryggest å være inne når de styrer på som verst der ute."
__________________________________________


Her hogges og graves så en kan lure på om det blir noe annet enn et eneste stort krater igjen av hele prærien. De bråkete tingestene er i det minste ikke fullt så tett på i dag. Verre blir det når snekkerne kommer for å skifte vinduer og ytterkledning. All tidligere erfaring tilsier dessuten at slike begivenheter driver fram sagflisa og muselorten som ligger og lurer i sprekker og høl, og nanden har dermed en viss anelse om at det vil komme til å se ut som et katastrofeområde innomhus også.

Vår tobeinte er litt mer enn en tanke irritert da forrige eier har holdt igjen huset fram til oktober og husleiekontrakta gjelder til da. Ho har ikke sagt opp huset enda, og synes vel egentlig denne bondeknølen i det minste kan la være å late som han har hastverk. Såvidt ho veit bor han ikke i telt, sjøl om det på mange vis kan virke sånn.

I dag mottok nanden en telefonsamtale som ga henne verdens beste unnskyldning for å fordufte ett par uker, men ho håper inderlig ho kan bli kvitt et flyttelass til før vi stikker i vei til andre skoger lengre østover.

Hilsen Apollo som synes alt styret her på prærien er noe stort tull

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)