Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 16. april 2012

Med nanden på bytur

I morges stakk jeg og nanden en tur til byen fordi ho er så usannsynlig dårlig til å planlegge og dermed måtte haste i vei til apoteket for å skaffe mer medisiner. Vel, vi fikk da gjort litt mer også. Etter en nokså mislykka kjøpesentervandring for å få tak i ei legathåndbok, fant jeg vårt faste spisested så nanden kunne innta sin lunsj og feire sitt nederlag. Vi rusla innom Meny der nanden fant noen nødvendigheter. Det gjorde ho visst også på Clas Ohlson. Det vil si, ho fant mye der, men ikke alt det ho egentlig skulle ha. Nanden planlegger å avlegge sjappa et nytt besøk når flyttinga er noenlunde unnagjort og ho ser hva mer ho trenger.

Så gikk turen innom dyreklinikken for å hamstre fiskeolje til gamlemor med sine stive ledd og lurvepels. Etterpå gikk vi til dyrebutikken som ligger vegg i vegg med dyredoktoren. Der sneik nanden seg til å studere Jægerens superdekken, da ho fant noen pakker som allerede var åpne og vel så det. Vi besøkte teppehjørnet også, men min tobeinte vil fortsatt ha et kremhvitt teppe i riktig størrelse, så det blei ikke noe mer fiberpels med hjem i dag heller. Tomhendte gikk vi nå likevel ikke derfra, for nanden kjøpte griseører før vi labba i vei mot knutepunktet.

Nanden fant ut at vi hadde noen minutter til overs, så vi rusla like godt innom den andre dyrebutikken også. Det endte sjølsagt med at ho måtte halte i vei til bussen det forteste kroppen hennes tillot.

Vel hjemme igjen fant vi ut at vi vi nå bor på noe som mest minner om en annleggsplass. Med to knurrende gravemaskiner hvorav den ene sto brummende rett ved soveromsveggen, måtte nanden la sine planer om en hvil fare. Dermed dro ho og nandemoder'n på bygdekvinnelagsts klesvisning, mens vi firbeinte fikk dorme fredelig bak i bilen, eller husmannstraktoren som nanden ynder å kalle doningen. Det er ei lørje av en folkevogn som går mest av gammal vane, men kommer fram nesten over alt. Den har vært i familiens Skrotnisses eie så lenge at den nok forblir der litt til. Nå om dagen gjør den uvurderlig nytte for seg som flyttebil, og har dessuten god plass til en hjemmehjelps viktigste remeider. Bøttestativet og hanskene har virkelig danseplass og slenger i utakt oppover bratte bakker, krappe svinger og hølete veier.

Nå er klesvisninga over, bygdekvinnnenes fortreffelige kaker og tilhørende velbrygga kaffe er inntatt, vi har fått sove i fred og ro, kveldsmaten og en seinkvelds luftetur er unnagjort og særlig nanden ser nok fram til ei god og rolig prærienatt. Jeg er også sliten etter dagens byutflukt, så da sier vi natta.

Nattakos fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar