Med nanden på bytur

I morges stakk jeg og nanden en tur til byen fordi ho er så usannsynlig dårlig til å planlegge og dermed måtte haste i vei til apoteket for å skaffe mer medisiner. Vel, vi fikk da gjort litt mer også. Etter en nokså mislykka kjøpesentervandring for å få tak i ei legathåndbok, fant jeg vårt faste spisested så nanden kunne innta sin lunsj og feire sitt nederlag. Vi rusla innom Meny der nanden fant noen nødvendigheter. Det gjorde ho visst også på Clas Ohlson. Det vil si, ho fant mye der, men ikke alt det ho egentlig skulle ha. Nanden planlegger å avlegge sjappa et nytt besøk når flyttinga er noenlunde unnagjort og ho ser hva mer ho trenger.

Så gikk turen innom dyreklinikken for å hamstre fiskeolje til gamlemor med sine stive ledd og lurvepels. Etterpå gikk vi til dyrebutikken som ligger vegg i vegg med dyredoktoren. Der sneik nanden seg til å studere Jægerens superdekken, da ho fant noen pakker som allerede var åpne og vel så det. Vi besøkte teppehjørnet også, men min tobeinte vil fortsatt ha et kremhvitt teppe i riktig størrelse, så det blei ikke noe mer fiberpels med hjem i dag heller. Tomhendte gikk vi nå likevel ikke derfra, for nanden kjøpte griseører før vi labba i vei mot knutepunktet.

Nanden fant ut at vi hadde noen minutter til overs, så vi rusla like godt innom den andre dyrebutikken også. Det endte sjølsagt med at ho måtte halte i vei til bussen det forteste kroppen hennes tillot.

Vel hjemme igjen fant vi ut at vi vi nå bor på noe som mest minner om en annleggsplass. Med to knurrende gravemaskiner hvorav den ene sto brummende rett ved soveromsveggen, måtte nanden la sine planer om en hvil fare. Dermed dro ho og nandemoder'n på bygdekvinnelagsts klesvisning, mens vi firbeinte fikk dorme fredelig bak i bilen, eller husmannstraktoren som nanden ynder å kalle doningen. Det er ei lørje av en folkevogn som går mest av gammal vane, men kommer fram nesten over alt. Den har vært i familiens Skrotnisses eie så lenge at den nok forblir der litt til. Nå om dagen gjør den uvurderlig nytte for seg som flyttebil, og har dessuten god plass til en hjemmehjelps viktigste remeider. Bøttestativet og hanskene har virkelig danseplass og slenger i utakt oppover bratte bakker, krappe svinger og hølete veier.

Nå er klesvisninga over, bygdekvinnnenes fortreffelige kaker og tilhørende velbrygga kaffe er inntatt, vi har fått sove i fred og ro, kveldsmaten og en seinkvelds luftetur er unnagjort og særlig nanden ser nok fram til ei god og rolig prærienatt. Jeg er også sliten etter dagens byutflukt, så da sier vi natta.

Nattakos fra Apollo