Bilde: Garasjen og låven på bruket vi skal flytte til. Ja, også våningshuset som ligger mellom trærne i bakgrunnen.
Bilde 1: Apollo og Ariell i fullt firsprang over jordet.
Bilde 2: Ariell med sine små, flagrende ører har nådd igjen Apollo og er nesten klar til å smake litt på han.
Bilde 3: Apollo og Ariell front mot front. Ungdommen ligger og ser forventningsfullt på gamlemor. "Skjer'e no' mer her i dag'a?"
______________________________________________
For tredje gang denne uka har vi stått opp til snøføre. Etter å ha hatt en dag med
ganske bra vær i går var det jo på sin plass med litt vinter igjen :) Vi bør jo ikke få for mye av det gode, for slikt blir en bare bortskjemt av.
I går begynte nanden så smått å rydde sommerstua. En del saker og ting som ikke er i daglig bruk er nå kjørt av gårde til det som en dag skal bli vårt nye husvære.
Ellers går dagene med til å nyte prærielivet. Vi var ute en del i formiddag før den store, bråkete traktordoningen inntok prærien. Nå har de kjørt fram og tilbake i timevis, og nanden begynner å få en sterk fornemmelse av at prærieidyllen nokså raskt og i brutale vendinger går mot sin definitive slutt. Vi må nok finne oss i at det blir mye mer spetakkel rundt oss i tida framover. Hva for slags planer denne bondeslampen har vites ikke, men nanden venter i gru og spenning. Dette har tross alt vært hjemmet hennes i drøyt ti år, og det er ikke alle forandringer som fryder.
Savnet av friheten og en temmelig fredelig, trygg og uforstyrra tllværelse vil nok bli stort. Og den dagen vi skal forlate vårt lille koselige præriehus for godt vil nok også den enkle kjøkkenløsningen med god arbeidshøyde for en kortvokst nand måtte vike for nye forvokste utfordringer.
Jeg har jo også bodd her i de åtte åra jeg og nanden til nå har delt, så for meg er det også uvant å få friheten begrensa på denne måten. Vi får nok utnytte morningene og seinkveldene enda mer til uteliv de kommende ukene.
Vemodig præriehilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar