Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 15. april 2012

Vinteren som ikke ville slippe taket


Bilde: Garasjen og låven på bruket vi skal flytte til. Ja, også våningshuset som ligger mellom trærne i bakgrunnen.


Bilde 1: Apollo og Ariell i fullt firsprang over jordet.


Bilde 2: Ariell med sine små, flagrende ører har nådd igjen Apollo og er nesten klar til å smake litt på han.


Bilde 3: Apollo og Ariell front mot front. Ungdommen ligger og ser forventningsfullt på gamlemor. "Skjer'e no' mer her i dag'a?"
______________________________________________


For tredje gang denne uka har vi stått opp til snøføre. Etter å ha hatt en dag med
ganske bra vær i går var det jo på sin plass med litt vinter igjen :) Vi bør jo ikke få for mye av det gode, for slikt blir en bare bortskjemt av.

I går begynte nanden så smått å rydde sommerstua. En del saker og ting som ikke er i daglig bruk er nå kjørt av gårde til det som en dag skal bli vårt nye husvære.

Ellers går dagene med til å nyte prærielivet. Vi var ute en del i formiddag før den store, bråkete traktordoningen inntok prærien. Nå har de kjørt fram og tilbake i timevis, og nanden begynner å få en sterk fornemmelse av at prærieidyllen nokså raskt og i brutale vendinger går mot sin definitive slutt. Vi må nok finne oss i at det blir mye mer spetakkel rundt oss i tida framover. Hva for slags planer denne bondeslampen har vites ikke, men nanden venter i gru og spenning. Dette har tross alt vært hjemmet hennes i drøyt ti år, og det er ikke alle forandringer som fryder.

Savnet av friheten og en temmelig fredelig, trygg og uforstyrra tllværelse vil nok bli stort. Og den dagen vi skal forlate vårt lille koselige præriehus for godt vil nok også den enkle kjøkkenløsningen med god arbeidshøyde for en kortvokst nand måtte vike for nye forvokste utfordringer.

Jeg har jo også bodd her i de åtte åra jeg og nanden til nå har delt, så for meg er det også uvant å få friheten begrensa på denne måten. Vi får nok utnytte morningene og seinkveldene enda mer til uteliv de kommende ukene.

Vemodig præriehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar