Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 4. mai 2012

Ein skigard...

Bilde: Apollo ved en delvis sammenrast skigard i Hurradalen.
____________________________________________________________


Etter to uker i Hurdal er vi kommet hjem og skal være her på prærien ett par uker før vi drar østover igjen.

Nanden er sliten og nok også litt oppgitt over ymse diskusjoner og snøballer som ruller seg større og større enda vi er kommet langt ut i mai. I løpet av ukene vi har vært på farten har vi flere ganger passert en forfallen skigard og min tobeinte synes vel egentlig den nokså godt ilustrerer alle de hindringene noen er litt vel glad i å sette opp, til stor frustrasjon for de som rammes. Men.. ein skigard kan'kje vara evig veit du... Joda, sangfuglen min har stadig lulla på den visa når vi har gått forbi skigarden :)

Ellers er det med litt skrekkblanda følelser en har vendt hjem til prærien. Mye præriefred er det i alle fall ikke for her graves og hogges i stor stil, og nanden innser at det er på høy tid å flytte på seg. Vi må et godt stykke vekk fra gården for å finne ro og plass nok til å springe løse.

Vel. Vi får se hva helga har å by på. En ting er sikkert. Fri fra gravemaskiner og andre doninger får vi ikke. Her holder de på fra fuglene står opp til lenge etter at sola har lagt seg, og helger er intet untak.

Helgehilsen fra Apollo

1 kommentar:

  1. Anonymfredag, 10 oktober, 2014

    Flotte bilder, spesielt det med skigarden ;)

    Kristen
    Romeriksskigard.no - Skigard for selvbyggeren

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)