Gresselig godt:-)

Det er deilig vår, litt kald vind, men tidlig grønt. Gress er absolutt egna labradorfôr. Det er friskt og saftig og finnes i overflod her hos meg. Nanden min lurer på om det er nødvendig å la hestene beite rundt huset i sommer. Ho er virkelig imponert over råkostinntaket mitt, men synes vel at det er litt sært med en hund som lever på vegetarkost.

Ellers er det litt stille. Nanden er blitt skikkelig lesehest og har latt datamaskina fått litt å jobbe med i det siste. Sånn eksamen er bare sååå kjedelig. Eksamen er når jeg bare skal ligge stille, mens min tobeinte klør seg i hue og ser stadig mer sliten ut, men bare blir sittende å trykke på den dumme datadingsen. Etterpå kaver ho rundt og samler sammen en haug med papier som ho tar med seg ut. Etter en god stund kommer ho inn igjen og da oppdager ho at det det bor en hund i huset også, så da får jeg være med ut å leike.

Nanden har kjøpt nye gåstaver, men jeg skjønner ikke hva ho skal med dem. Når ho er ute har ho jo mer enn nok med å henge etter meg. Jeg trur forresten at ho har byturplaner og noen andre planer som jeg ikke helt skjønner hva er, men enn så lenge spiser jeg gress og koser meg.

Gresselig grønn hilsen fra Ariell

Hurra for sola og deg og meg :-)

Nå har det vært fine været i lange tider, men ennå skal de tobeinte helst sitte inne å kope. Sjøl foretrekker jeg å ligge ute på dørhella. Der har jeg god utsikt og har plass til å bevege meg litt hvis jeg vil. De ti rundene rundt huset er et rituale som må opprettholdes gjennom dagen. Alternativet er noen krappe svinger rundt på jordet i en fart som nanden min blir veldig imponert over. Ho svikter litt i knea når jeg kommer rasende i hennes retning, det ser ut som den stakkars dama trur at jeg har tenkt å springe ho ned, men så slem er jeg da ikke... vanligvis... Det hender det er nære på, men da har jeg vel heller vært litt uheldig med bedømming av fart og avstand. Det er jo ikke meninga da, men for en livlig labrador er det ikke så lett å holde styr på hele den underlige kroppen samtidig.

I går var nanden og meg på et kjedelig møte. Ho var ikke så fornøyd etterpå, men jeg snorka meg gjennom det hele og skjønner ikke hva ho tar sånn på vei for.
Ho er ikke så fornøyd i dag heller. Innimellom kommer det stygge grimaser og noen merksnodige ord som ikke er bra verken for menneskeører eller hundeører. Jeg skjønner i alle fall at noe eller noen har klart å irritere nanden min langt over grensa for hva ho har godt av. Så vær så snill... hvis du møter ei kortvokst, lyshåra frøken med svart labrador i sele... List deg stille forbi og lat som du ikke er der.

Neoda. Ho lar det ikke gå ut over uskyldige, så det er ingen fare. Det er betryggende, ellers ville jeg nok ligge litt lavt i terrenget sjøl også. Men det greier jeg jo som vanlig ikke og nanden må smile av alle de rare tingene jeg finner på

Solskinnshilsen fra Ariell