Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 6. februar 2008

Hoppsann!

I dag henta nanden en lang og tung pakke. Det lukta ikke noe spennende av den, men jeg måtte følge med når ho åpna den. Jeg skjønte ikke så mye for det var bare noen stenger og treplanker inni den, men da nanden hadde pusla den sammen så jeg at det var et sånt kjempeskummelt hinder til å hoppe over. Et sånt som finnes på sånne store åpne plasser med masse hunder og mennesker rundt. Jeg er kjempeglad i å hoppe og hopper over det meste bortsett fra sånne ekle lydighetshinder. Nanden trur det er de høye stengene til å sette flere planker i som skremmer meg, så nå har ho bestemt at de hjemmelaga hinderne skal byttes ut med et sånt skummelt et. Vi måtte jo prøve litt da og nanden viste meg at det går ann å hoppe på midten av hinderet. Hvis jeg hopper rett over slipper jeg å bekymre meg så mye for det som er på sidene.

Nanden satte ikke opp så høyt hinder i dag for det er jo ikke meningen å skremme meg enda mer, sier ho. Dessuten skal jeg ikke bli noen spranghest sjøl om jeg nok må finne meg i å hoppe over et hinder som er litt høyere enn meg sjøl.

I går var jeg dohund og hadde det ganske fredelig, bare naden som sjekka om jeg hadde det fint og kosa litt og sånn. Jeg fikk være med når nanden hadde matpause og traff noen nandesøsken også. Det var stas og så fikk jeg knaskerøtter av min tobeinte og det er skikkelig knask :)

I dag har jeg vært rektorhund igjen. Både rektor og han mannen osm har flytta inn på det lille rommet med masse stoler og bord er veldig hyggelige mot meg så jeg koser meg masse. Ho som stikker av med nanden min rett som det er synes hunder er skumle dyr, men meg tør ho prate litt med. Av og til får jeg en liten kos også. Jeg er jo bare snill og grei hund, ja nesten bare i alle fall. Jeg biter ikke da, men jeg kan jo bli litt ivrig av og til.

Nå har jeg lagd meg ny rundkjøring og på jordet er det blitt hardt med litt løs snø oppå så da slenger jeg meg opp og ned fra brøytekantene og tar meg en freserunde innimellom. Snø er herlig :)


Hoppende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar