Et viltert besøk

Vi har hatt dachsebesøk i helga. Nusse er ei livlig. lita frøken. Det blei veldig stille her etter at ho dro.

Nanden er storfornøyd med at jeg ikke har gjort noen forsøk på å spise maten til den lille gjesten vår. Ho har fått ha mat framme hele tida.
- Sukk. Skulle ønske det var meg.

Jeg godtok til og med at denne loppa prøvde å ta maten min. Nanden ville jeg skulle få spise i fred så da fikk jeg maten min ute.

Sommerhilsen fra Ariell

Puh. så varmt!

Det er virkelig varmt om dagen og på det varmeste er det godt å ligge i skyggen med kjøleduk og ei skål med vann og isbiter som kan kjøle ned en ellers ganske heit hundekropp.

På disse dagene er det så varmt at jeg ikke får lov å jobbe og må være igjen hjemme mens nanden prøver å kjempe seg fram med kjeppen. Ho sier det er en utfordring for det er jo nettopp i sollys at det er vanskeligst for henne å orientere seg. Når det er så stor variasjon i hvor mye hjelp ho har av synsresten sin, blir det av og til noen tøffe tak. Noen ganger ser ho virkelig lidende ut, nesten som en unge som har spist mye sukkerspinn og kjørt masse karusell etterpå. Noen ganger er det fint for meg at nanden kan se litt, for da kan ho rette på meg hvis jeg gjør noe feil. Andre ganger må jeg si i fra om at ho gjør det vanskelig for meg å jobbe fordi ho trur ho ser og mener ho har rett. Nå er ho jo ganske føyelig så det går vanligvis greit. I tillegg kommer alle de situasjonene hvor nanden min i praksis ikke ser og som det ikke alltid er så lett å forstå noe av. Ho er veldig glad for at vi greier å tilpasser oss så godt til hverandre i de mange ulike situasjonene vi kommer opp i.

Nå i varmen tusler vi litt om morningen og om kveldene. Både jeg og nanden liker å gå tur på disse tidene av døgnet. Det kan bli litt vel myggelig for nanden min, spesielt uti kveldinga, men pytt, hva gjør vel det når en kan rusle en fredelig landeveistur. Jeg er heldigvis lite utsatt for de blodsugende flygerne.

Nanden sier ørestellet går bedre nå. Ho forstår at det av og til gjør litt vondt og er forsiktig. Likevel er det ikke alltid så lett å være rolig. men jeg får masse skryt. Vi krysser alt som krysses kan for at vi slipper nye runder med behandling, men nanden er ikke helt sikker på om det går rette veien. Denne varmen gjør ikke saken bedre. Dessuten vil jeg så gjerne bade.

Pesende sommerhilsen fra Ariell

Om en haug med overraskelser og en kurv med jordbær

At nanden min nettopp har fylt 30 år har ikke gått fullt så ubemerka hen som ho hadde tenkt. Først blei ho overraska med en ridetur på en stor frisergamp. Halvannen uke seinere, det vil si sist helg, fikk ho nok en uventa tur, denne gangen på motorsykkel. Jeg er ikke vant til at nanden min stikker av sånn i full fart, men ho dukker jo alltids opp igjen. Den sistnevnte turen på hjul endte forresten med at også jeg fikk bli med de gjenvaærende tilskuerne. For nanden hadde nemlig flere overraskelser i vente. Ho fikk en fin bursdagsfering den lørdagskvelden. Jeg fant en kurv med jordbær da jeg la merke til at kjøkkendøra plutselig var åpen, så jeg feira med skikkelig jordbærfest :-) Nanden min var ikke så kjempeglad for akkurat det. Ikke ho som skulle ha bær til kaka heller... men gjort er gjort og spist er spist. Jorbær er godt og jeg fikk min del av kaka, eller i hvert fall kakepynten :-) Nanden var riktig nok litt redd for magen min etterpå, men det gikk så fint så. Hvilk skade gjør vel en kurv med jordbær?

Ellers prøver vi å ha stille og rolig ferie, men vi blir visst ikke ferdig med de turene til veterinæren med det første. Jeg var der for noen dager tilbake og ørene mine så absolutt ikke bra ut. Vi må fortsette med øredråper og enda mer rens noen dager til. Hvis ikke det hjelper, må jeg visst få andre medisiner. Ørene mine er litt plagsomme innimellom og nanden synes ikke det går mye framover nå heller. Ho bekymrer seg enda mer nå som det er så varmt.

I dag blei jeg så glad for å få firbeint besøk at jeg løp rett i et gjørmehøl og tok et skikkelig sølebad så jeg måtte vaskes med såpe og vann fra topp til tå. Nanden bare sukka og sa at jeg ikke akkurat bidrar til å bli kvitt ørebetennelsen.

Jeg har forresten fått jorbær på lovlig vis i dag. Nanden hadde kjøpt en kurv og delte villig med meg. Jeg fikk de største bæra da. Veit ikke om det er fordi nanden syntes jeg fortjener det eller om det er fordi ho liker de små best :-)

Badegal og jordbærrød hilsen fra Ariell

Bytur og ting som ikke har noen ende

Vi reiste aleine til byen i dag og det var en utfordring. Nå holder de på med å grave opp hele Kongsberg og vi måtte gruble litt på alternative veier for å komme til dyreklinikken. Derfor gikk vi bli-kjent-tur med en gang vi kom ned. Nanden sier at det eneste logiske med veier er at de begynner et sted og slutter et sted og at de gjerne ender i, krysser eller møter andre veier. Med dette som utgangspunkt og jernbanelinja som stadig tilbakevendende hjelp for orienteringen, fant vi da greit fram, men det var ikke helt enkelt med disse smale veiene uten noen ordentlig gangvei og med sperringer og kjegler i hopetall.

Nanden har holdt på med intens vask av ørene mine de siste ukene. Det er noe ordentlig klineri og ekkelt, men samtidig litt godt. Ho sier at det er blitt bedre, men har vært i tvil om det er helt bra. Egentlig er ikke ørene mine særlig plagsomme, men det blir visst ikke slutt på daglig ørestell med det første. Da jeg var på kontroll i hos veterinæren fikk jeg med øredråper som jeg skal ha to ganger om dagen i to uker. Nanden håper at det ikke blir for varmt disse ukene for jeg får ikke lov til å bade og så sier ho at varmen kan gjøre ørene enda verre.

Sukk. Nok en kjedelig sommer :-(

Hilsen oppgitt labbetusse