Oppi Lauvåsen veks det...

...jordbær :)

I dag har nanden kjøpt jordbær, og jeg har selvsagt fått smake. Det er varmt om dagen, så vi må ut tidlig om morningen eller langt utpå kvelden om vi skal orke å røre på oss. Jeg ligger enten inntil en skyggefull vegg eller rett ut på stuegolvet.

Det kommer ikke mer seig gugge ut av høyre øye og venstreøyet renner litt, men ikke slik det har gjort. Nanden håper det betyr at det nå går rette veien. Jeg får stadig mye skryt for at jeg er så grei å medisinere. Sist jeg var hos veterinæren hadde ho en sommervikar på omvisning og jeg blei presentert som drømmepasienten. Jeg har alltid mitt faste hilserituale når veterinæren komer for å hente oss inn. Så går jeg rett bort til behandlingsbordet, hopper opp og setter meg til å vente. Nanden pleier å smile litt av meg da, men skryter masse og sier at ho skulle ønske ho var like positivt innstilt overfor leger som jeg er. Ho er veldig glad for at jeg er så grei, for vi har hatt mange turer til veterinæren det siste året.

Får prøve å overbevise nanden om at jeg fortjener et jordbær til.

Søt jordbærklem fra Ariell

Hallu i luken...

Til tross for disse øyeproblemene som tydeligvis ikke har noen ende, er jeg i farta som aldri før. Etter at nanden fikk nytt datautstyr opp å gå og hadde slitt seg gjennom sine siste eksamner sto en ny utflukt på planen, så gaupamadrassen min har virkelig vært god å ha.

Vi har hatt noen fne dager på Toten. Nanden klager over at tigergarn ikke er særlig hudvennlig, men har lova meg å gjøre noe med planene om å sy nytt halsbånd til meg nå. Det jeg har liker vi jo godt begge to, men det er blitt for stort og nanden sier vi kan gå to i det :) Jeg fikk være med instruktøren på løstur om kveldene. Nanden liker ikke å gi slipp på meg når ho ikke har helt oversikt over omgivelsene, så da utnytta jeg mulighetene for en badetur i ei vanngrav i feltrittsløypa. Der boltra jeg meg blant diverse vegetabiler og annet grums sammen med to ekte badeender. Nanden holdt på å le seg skakk da min tobeinte turkompis forsøkte å beskrive synet av to ender og en svart labrador i et gjørmehøl. Som belønning for mine klissvåte og nåkså bedritne affærer fikk jeg lov å bade i en dam med reinere vann, samt en lang og god tørketur. Da vi kom tilbake til salmakerverkstedet og nanden fikk høre om mine krumspring, sa ho at ho skjønte at jeg hadde finni på noe spik, så lenge som vi hadde vært borte. Etter en litt oppgitt latter og en siste finpuss på en lærbeta, gikk vi opp til internatet for å finne håndkleet mitt, for jeg var fortsatt ganske våt. Mine gressende tendenser og hestlige egenskaper fikk også mye oppmerksomhet fra de andre syerskene, og min spesielle interesse for løvetann imponerte tydeligvis.

Nå er vi altså hjemme igjen. Etter gårsdagens kontroll hos veterinæren fikk vi i alle fall vite at øynene min ikke var blitt noe verre. Men de er heller ikke blitt bedre, så jeg skal fortsatt få øyedråper fire ganger om dagen og må ha tablett både morgen og kveld. Nanden skryter av meg og sier jeg er råflink. Jeg greier å holde meg i ro sjøl om jeg ikke liker den dryppinga. Så er ho glad for at det ikke er blitt enda verre, men bekymra fordi det ikke finnes noen klar årsak. Veterinæren sier at tilstanden er sjelden og årsaken av og til er veldig uklar, men at det ofte skyldes forstyrrelser i imunforsvaret. Jeg er blitt sjekka fra toppp til tå, og alt unntatt gluggene er helt i orden. Ja, til og med ørene mine er helt friske.

Nå sier nanden at det er medisineringstid, så da får jeg avslutte dagens beretning.

Regnvåt sommerkveldshilsen fra Ariell

Hjemme i huset på prærien

Det har endelig gått opp for nanden min at det egentlig er her vi bor, så nå er vi altså hjemme igjen og skal visstnok være her en stund. Det trur visst de fleste hva de vil om, og de planene ikke nanden legger sjøl, sørger noen andre for. Så da er det bare å vente i spenning på neste utflukt.

Det skal flytt inn en ny databoks, men det medfører visst en hel del ekstraarbeid. Den gamle kan nemlig ikke leveres før diverse innhold er redda og her i huset er det knapt nok plass til ei maskin. Dermed sitter den stakkars nand i ei skikkelig knipe.
- Ja, ja. Godt en slipper slike bekymringer. Jeg koser meg med gress og uteliv og nyter livet.

Jeg har gjort en stor oppdagelse. Det ligger en stor pose med hundgodis i gamlestua. Jeg får en bit av den i ny og ne. Lurer på om det er mulig å få en liten smakebit av den nå. Det er i alle fall verdt et forsøk. Da får jeg sette i gang med å overbevise ho som bestemmer over posen. Håper det gir velsmakende resultater.

Ettermiddagskos fra Ariell