Det begynner å bli nokså kjølig om nettene, og jeg får ikke være ute særlig lenge på kveldens siste luftetur. Håret på magen er fortsatt ikke helt utvokst, så nanden leiter iherdig etter et dekken som beskytter understellet skikkelig. Med litt lite hår er jeg er jo ekstra utsatt for kulde. Nå er det jo ikke sprengkaldt enda, men nanden har lagt merke til at det ikke skal så mye til før den nesten nakne og nokså tynne huden blir litt kald. Ho sier det er viktig at jeg holder meg varm så kroppen ikke utsettes for store påkjenninger. Nå får det være nok leversnusk, mener ho.
Nanden sier vi trenger frisk luft, så her er det fri vei ut. Men ho passer på så jeg ikke går lengre enn til dørhella, for ellers blir det beiting og flisspising i stor stil, og det vil ho visst ha seg frabedt.
jeg begynner å fatte hvor grens går, før jeg blir kalt tilbake, men å få ligge i gangen og kikke ut er også stas, så jeg godtar begrensningen.
Nanden har hatt ryddesjau i stua og har nå fått plassert det nye bordet sitt. Det vil si. Nytt er det langt i fra, men det er i alle fall nyankommet her i huset. Det er nyolja og pussa ned og like godt som nytt sjøl om det er over 20 år gammelt. Nanden trur ikke det er så mange som har dansa på det bordet sjøl om det opprinnelig kommer fra et serveringssted. Det tjenestegjorde ikke så mange år der, og de som har hatt det etterpå har vært ganske snille med det ser det ut til. Så nå har nanden flerbruksbord. Det er stort og stødig, så det går an å massere hund på det også.
Nei, nå må jeg tilbake til yndlingsplassen min igjen og skue ut over prærien. Kanskje det skjer noe spennende der ute.
Varm høsthilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar