Jippi! Labbene mine har fått ordentlig snø å gå på

Det har snødd en del det siste døgnet og labbene mine trives godt ute på det milde fine, nysnøføret. Det er deilig å være vintergal labrador nå. Litt labbesmøring i løpet av dagen holder totillene fine så de ikke tørker ut. Bruker fortsatt Norvis sin potesalve, men når den er tom blir det nok innholdet i den svarte boksen som brukes til pelsen min, som også skal holde labbene i stell. Det er visst enda mer bivoks i den, noe nanden tydeligvis mener er viktig. Så er den like god til både hudirritasjoner, pelsbeskyttelse og til forebygging og pleie av tørre poter, Kjekt med slike ting som kan brukes til så mangt, så nanden slipper å fylle skapet med flere flasker å krukker. Ho er veldig fornøyd med den, men den er dyr og litt vanskelig å få tak i.

Nanden har tydeligvis fått et nytt yndlingsredskap. Saks er en visst en fin ting, og det er desverre meg ho stadig prøve å skamklippe med den. For om lag en uke tilbake fikk jo de lange, grå tjafsene mellom tåfisene mine gjennomgå, og i dag har også halen fått en stuss. Den skal jo egentlig ikke være spiss, men nanden mente den liknet mistenkelig på en revehale, så nå var det ingen kjære mor. Om det er trasig med poteklipp for en stakkars kilen dame som meg, så er det ikke stort bedre når nandeneven har tatt et godt tak i den fine logradorhalen min som jo er fryktelig vanskelig å holde i ro.

Nå skal vi ut en tur før jeg må til pers igjen, og da står klør og øvrig pels for tur. Klostell er småkjedelig, men heldigvis blir det gjort ofte, så det tar ikke så lang tid. Pelsstell er deilig, i alle fall når nanden bruker den rette redskapen. Det er usannsynlig deilig når ho gnubber og gnir meg med gummikarde. Naturbustbørsten er også god, men nå er den blitt så tovete og slitt at nanden snart gir den opp. Litt enkelt sagt trengs det nok en ny, for det er den børsten som er i daglig bruk, og den er uunnværlig til den håpløse pelsen min. Det er visst ikke bare lett å finne noen god erstatning heller, for den børsten vi bruker nå er sjølsagt gått ut av produksjon, og noe nylonræl kommer ikke på tale.

Jeg får passe på så nanden rydder opp skikkelig etter seg, for det er ho ikke så flink til for tida. Her om dagen måtte jeg plukke opp en boks med potevoks, og i dag tidlig hadde ho lagt fra seg et vedtre i stua. Jeg lurer litt på hva ho bruker dem til når de ligger strødd rundt slik. Ho er jo blitt verre enn meg. Jeg kan bære litt ved ute og ta den med inn så den får plass sammen med resten av vedhaugen, men jeg går da ikke rundt å bærer på kubbene innomhus for så å legge dem fra meg under sofaen. Jeg kan finne på mye rart, men det finnes da visse grenser.

Da labber jeg ut og setter noen flere fine poteavtrykk i nysnøen. Englene får de tobeinte ta seg av. Jeg kan lage sånne lange, fine rullespor, for denne snøen er finfiin til pelsstell. Kanskje jeg slipper lørdagens obligatoriske tørrsjamponering hvis jeg gjør meg skikkelig flid med snøbadet.

Snøfrisk hilsen fra Ariell