Vi har atter inntatt prærien etter ei styrete uke, og mer pes skal det bli. Nei, forresten. For meg blir det ikke så mye leven, men jeg skal jo være med, og nanden har fullt program de nærmeste dagene.
Vi har vært på studiesamling denne uka, og nanden fatter ikke hva ho skulle ha gjort i folkehavet på de større t-banestasjonene hvis ikke jeg hadde vært med. Jeg er stadig god på å finne fram i kaoset. Dessuten er min tobeinte glad for at jeg så lett tilpasser meg nye rutiner. I løpet av lang og tro tjeneste har jeg lært meg å finne kø, vente og følge på, jeg traver i vei til stemplingsautomaten når jeg ser nanden grave fram flexikortet og stiller meg med snuta rett under døråpnerknappen på t-banevognene. Nanden var veldig bekymra for akkurat den biten da t-banen fikk nye togsett der en sjøl må sørge for å åpne dørene. Nå er døråpnerne heldigvis ganske greit plassert midt på dørene, så en slipper å stresse med å finne en liten knapp på et ulogisk sted, for deretter å måtte søke dør i full fart for å komme seg ut raskt nok.
Akkurat nå bedriver sjefa beinhard prioritering av gjøremål. Det blir alltids litt å ta tak i etter flere dagers utflukt, og om halvannet døgn er vi på farten igjen, så her må en vurdere nøye hva som er strengt nødvendig å få unnagjort før vi igjen forlater prærien for noen dager. Diverse plikter og andre absolutte nødvendigheter må bare unnagjøres. I tillegg skal jeg ha min omgang helgestell, som foruten en grundigere omgang pelsstell, også innebærer stell av klør. I tillegg har nanden planer om å ta saksa fatt før håret mellom tåsene blir viltvoksende. Ingen av oss setter stor pris på den delen av stellet, men det går helt greit og forhindrer i det minste en del Bambi-på-isentilfeller innendørs. Når man da likevel skal bruke så mye tid på stell av alle fire, ligger det nok an til en omstendelig rituale med nandens 10 steg til velstelte labber. En hal liten spa-behandling egentlig.
Helsa mi er ganske stabil for tida, og det nærmer seg fire uker sida siste veterinærbesøk. Spenningsmomentet ligger i hvor lenge det vil vare, men akkurat nå ser det ganske lovende ut. Nandeskrotten er derimot ikke fullt så medgjørlig, for den klager over for mange dager med intens stolbruk.
Jaja. På tide med en smule lørdagskos. Må ut og lufte nanden litt også.
Forventningsfull lørdagshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar