Stillheten senker seg

Etter å ha hatt to tobeinte og en firbeint på overnattingsbesøk, er det atter blitt fredfullt her på prærien. Det har vært trivelig med besøk, og jeg har oppført meg eksemplarisk. Jeg har lånt bort tepper og leiker, og ikke en gang prøvd å bry med med dachsens småkjeks til tross for at jeg var ferdig med å spise lenge før henne.

Vi har hatt mye moro i snøen alle sammen, og jammen har ikke vesletulla sett præriegiraffen ute i bekmørten også :) Ho har også vært min personlige kokk, og var kjempeimponert over hvor mye mat det blei av min lille porsjon småkjeks når den hadde godgjort seg en stund i en boks med vann. Ikke var det noe vann igjen i boksen heller gitt. Storesøstra var vågal nok til å smake på grøntstrøet, men syntes ikke det sakte spesielt godt, så jeg fikk ha det i fred. Ho fikk prøve å stelle et øre og et øye på meg, og etterpå måtte dachsen nokså motvillig til pers da nanden hadde observert at den flere ganger gravde seg grundig i det ene øret.

Akkurat nå har vi passe mye snø til at den er god og mjuk å gå på, men ikke så mye at det blir tungt å komme seg framover. I dag har vi til og med hatt litt sol. Vinteren er nå herlig, enten den tilbringes ute i snø og kulde, eller inne i varmen fra en rødglødende vedovn.

Nanden har fortsatt ikke kommende uke helt klart for seg. Det eneste ho veit er at den stadig byr på en hel del utfordringer ho ikke setter særlig stor pris på. Jeg har nok uansett ikke stemmerett og blir enten med på lasset, eller sendes på avlastning.

I rein frustrasjon er nanden i ferd med å gå løs på kjøleskapet, eller rettere sagt innholdet i det. Kanskje ho kunne trenge litt bistand fra en alltid hjelpsom logrador. Kjøleskapsrydding har jeg slett ikke noe imot. Jeg gjør det med den største fornøyelse om jeg bare får klarsignal. Uff, nå knurrer nanden og sier jeg skal passe meg så jeg ikke ender opp som kjøleskapsmagnet. Trur jeg får ligge unna kjøkkenet og heller hjelpe til med noe annet. Rydde ved for eksempel.

Hjelpsom hilsen fra Ariell