Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 12. desember 2010

Kakelinna over allerede?

Det blei midlere her oppe etterhvert også, men mildegradene hadde vi knapt nok et døgn og på den tida fikk vi heldigvis ikke noe særlig nedbør. Det er blitt bra kaldt igjen, og føret er forsåvidt greit nok. Det er jevnt over ikke veldig glatt i alle fall, men stedvis litt hardt og lite labbevennlig. Når det også er såpass kaldt er det på med fleecesokkene når jeg skal ut å gjøre noe mer enn mine nødvendige ærend.

Nanden syntes det rant litt mye av mitt venstre øye i morges, og ferska meg dessuten i forsøk på å klø litt på det høyre. Det kommer en anelse seig guffe ut av det, så nanden har gjort seg ekstra flid med øyevasken i dag. Håpet om å slippe flere veterinærbesøk dette året henger dermed i en tynn tråd, men så har vi jo tross alt ikke vært til særlig bry for doktor dyr siste tre og en halv måned. Nanden hadde nok likevel ant en mulighet for at jeg nå kanskje kunnee holde meg frisk fram til revaksinasjon i januar. Da er det dessuten igjen tid for en utvida helsesjekk, så de kan forsikre seg om at jeg ikke prøver å lure dem igjen.

I følge kalenderen er det tredje søndag i advent, men bortsett fra en adventskrans er det ikke mye som minner om førjulstid her på prærien. Nanden strever med studiearbeid og andre ugjorter, og er definitivt ikke i førjulsmodus. I og med at dagsformen sendte gårsdagens planer i vasken, er ho glad det er søndagsåpent i dag. Egentlig burde ho ha gått i hi for vinteren ser det ut til, men det er vel heller jeg som må bli igjen hjemme. Ho stikker stadig oftere ut uten meg. Det er lite stas for den som er vant til å få være med der det skjer.

Nå jeg be nanden sørge for litt lys og varme her. Ho spøker forresten med at sprøstekt hund kanskje er noe av det enkleste å tilberede til jul, da den retten gjør seg sjøl. Jaja. Da blir det vel brått grilla tommeltotter til dessert :)

Småsprø søndagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar