Joda. Det straffer seg helt klart å utfordre kroppen for mye, og mandagens utflukt blei helt klart i meste laget for den vanskelige nandeskrotten. Nanden er helst å finne i senga, men innimellom må jo vesenet kravle seg ut av den. Det er risikosport for både henne og meg, og jeg er pent nødt til å ligge langt unna alle flekker ho kan greie å sette beina sine på, for makan til subbete og vinglete tobeint håper jeg man må leite lenge etter.
For min del er det ikke den verste dagen når slikt først skal skje. Ut får jeg jo alltids komme, men der er det blitt beinkaldt igjen, så det er absolutt ikke noe blivende sted for en gammal frossenpinn som meg. Da er det bedre å finne på noe innomhus, og nanden takker Leo og Mike for all bistand med å holde meg engasjert en god stund. Når ho er tilstrekkelig våken og tilstedeværende er også Dog Twister i bruk, men ho føler av og til at det blir i meste laget med underholdning, og får stadige påminnelser om hvilke smertefull prøvelse det kan være å le. Nanden har nemlig erfart at en bruker langt mer enn bare magemusklene når noe er hysterisk morsomt.
På tide å be om litt kveldsmat før nanden prøver seg på den krevende veien tilbake til senga. Egentlig burde ho også spise kvelds, men mat har visst ikke veldig høy prioritet hos henne om dagen.
Småsulten hilsen fra Ariell som gjerne spiser for to
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar