Nanden er på krabbestadiet etter å ha dratt i havn ei slags eksamensoppgave og er ellers lite fornøyd. Ariell trår jo mer enn gjerne til med en hjelpende labb eller fire, men denne gangen var ho nok på tur over streken. Ho prøvde nemlig å gi vår tobeinte litt ryggbehandling, noe som resulterte i smertestønn og grufulle grimaser. Svartingen har så lang fartstid som alltmuligassistent at ho ikke så ut til å bry seg stort om den tobeintes krauning. I en labradors verden er det nå engang slik at målet helliger middelet, og gamlemor fikk nokså mye oppmerksomhet fra grinemor, så da var vel også målet nådd. Dessuten sies det at vondt skal vondt fordrive, men i følge nanden uteblei resultatet av behandlinga. Imidlertid har man jo fått lokalisert noen flere ømme punkter, så det finnes kanskje håp om at den pensjonerte førerhunden kan nyttes som diagnostisk hjelpemiddel :)
Det går altså så sakte med nanden om dagen at vi firbeinte stort sett får nyte tunlivet. Nå gir det vel så mye mosjon som en labbetur, så vi overlever den løsningen for noen dager. Innevær har vi jo fortsatt også nok av. Jeg får en del huebry og tidtrøyte med diverse mat- og godbitoppgaver som nandens kreativitet i større eller mindre grad har vært medvirkende til. Nå i kveld strever jeg med å få en altfor stor hundekjeks ut av en bitteliten åpning. Ariell som ikke engang får kikke på så mye som et lite gresstrå har fått jobb som kosedyr og varmeflaske og ser ut til å avfinne seg med litt nødvendig forskjellsbehandling. Egentlig er ho en heldighund. Ho får jo ha hele nanden for seg sjøl.
Lørdagskoshilsen fra Apollo
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar