Vått og grått

Regnvær er i ferd med å bli en vane og når sola viser seg er nanden nærmest i sjokktilstand og går i dekning i husets mørkeste rom. Temperaturene skal vi ikke klage på for de ligger gjerne et sted mellom 13 og 18 lune grader og sammen med høy luftfuktighet er det i ferd med å bli ideelle forhold for soppinfeksjoner og annet fanteri.

Nanden sier det er på tide med innkjøp av nye håndklær om sommeren skal fortsette sånn, for vi kan knapt stikke en labb utafor døra før vi er dyvåte og må tørkes på tur inn igjen. Ho er spesielt bekymra for Apollo sida ho allerede en gang har opplevd han med våteksem. Dekkhåra til min gule kompis er nok ikke av det mest vannavvisende slaget så han blir fort våt til skinnet da underulla suger vann og holder godt på det. Med meg tar det gjerne litt lenger tid før jeg blir skikkelig våt, men når jeg først blir gjennomblaut tar det evigheter å få meg helt tørr igjen.

Jeg har hatt en litt variabel uke med litt oppkast innimellom. Nanden liker det dårlig og gir meg ikke mye å spise om dagen. Etter forsøket med kokt fisk og ris og deretter enda et døgn uten mat er barnematen nå tilbake på menyen. I tillegg til mikroskopiske porsjoner av mors lapskaus inntas jevnlige små doser flytende klorofyll og Aloe vera, noe som ser ut til å roe magen. I andre enden av fordøyelseskanalen er det heldigvis bare velstand og de siste ukene har jeg levert den fineste "utstillingsbæsj." Vel, et noe underlig begrep kanskje, men det stammer fra min samtreningsperiode da de tobeinte studerte mine etterlatenskaper nøye i påvente av at jeg skulle bli bra av diareen.

Nanden sier at hvis magen min prøver å returnere noe mer de nærmeste dagene får vi ta en tur til doktor dyr. Ho synes det er litt underlig at jeg sliter med sånne spredte tilfeller med mageinnhold som tar kommer ut i feil ende. Jeg er ellers like pigg og glad som vanlig. og gjør mitt beste for at nanden skal være det også. Jeg legger dessuten ned mye arbeid i å lære Apollo hvordan gire opp vår trøtte treige tobeinte. Det er en kunst jeg mener han bør lære seg først som sist, ellers kan tilværelsen bli i overkant kjedelig. Jeg kan jo ikke gjøre det for han i all evighet, for jeg er visst i ferd med å bli en godt voksen dame. Vel, sjøl om jeg begynner å "trekke på årene" drøyer det forhåpentligvis en god stund til før jeg må trekke inn årene, men ungdommen trenger jo litt tid på å lære også. Nanden sier dessuten det er viktig med tidlig innsats med tanke på å legge det beste grunnlaget for gode læreprosesser, så da har jeg i det minste valgt en strategi som er pedagogisk riktig.

Nei, på tide med en fuktig liten aftenstur vel. Jeg må jo se om jeg kan finne en egna plass å få stelt pelsen min for kvelden. Langt vått gress er uunnværlig til egenpleie nå om sommeren.

Frisk og freidig fredagshilsen fra Ariell