Vi har visst en ny utflukt på gang, for nanden svimer rundt og prøver å samle sammen diverse saker som medisiner, mobillader, turproviant til oss firbeinte, og liknende. Storsekken har vi ikke sett noe til, så det er neppe noen utflukt over mange dager jeg har i vente.
Dagen før sånne avreisedager er det gjerne litt stille for oss firbeinte sida vår tobeinte har mer enn nok å styre og stresse med. Denne gangen er det visst ekstraordinært mye, og nanden har snakka i telefonen og knotta på diverse dingser i hele dag. Til og med når ho har vært med oss ut på tur har ho vært opptatt av en eller annen knotteboks.
Så lenge nanden sitter i ro kan jeg godt krølle meg rundt beina hennes og ha det fint der, men noen ganger flytter ho seg så brått at jeg får en uforsvarlig rask retrett fra drømmeland. Her er en helt klart i faresona for hjertestopp, foruten omfattende skader på både hjernekasse og hjernemasse. Overlever en den sjokkarta oppvåkninga og det brutale møtet med skrivebordet, er neste utfordring å være så rask i oppfattelsen at en unnslipper ett par nandebein på vei i en eller annen retning.
Ho gjør noen spede forsøk på å vise litt hensyn, men av og til tenker ho ikke over at jeg er der fordi ho er så opptatt med ett eller annet som må fikses før tanken dunster vekk fra hjernebarken. Samtidig er ho visst av den oppfatning at jeg litt for ofte finner på å overreagere slik som jeg spretter opp og skremmer vettet av oss begge når ho bare har lea litt på lilletåa.
Nå har jeg fått litt ekstra å tygge på og ligger trygt plassert på en madrass i forsvarlig avstand fra de soner nanden trafikkerer.
Hilsen Apollo som foreløpig ikke er i reisemodus
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar