Bilde 1: Lille Indie rusler rundt på jordet. "Mer enn nok tumleplass for en liten kropp på snaue tre kilo som nesten går seg vill i blant de tørre grastustene."
Bilde 1: Ariell har fått overtaket på Apollo, mens lille Indie bidrar som heiagjeng.
____________________________________________________
Avreisa i går blei utsatt noen timer da en nandebror med bil og noen minutter til overs tok seg bryet med å kjøre oss til en seinere buss. Natta blei kort for nanden, og mobilen blei flittig brukt ut over dagen. Etter å ha ankommet Tigerstaden og brukt altfor lang tid på å trekke nanden med meg til møtelokalet, fikk jeg endelig krype inn under ett bord for å slappe av noen timer, uten å bry meg det minste om hvilke vanskelige problemstillinger de tobeinte fikk slite med. Etter møtet var visst nanden fortsatt ikke ferdig med å snakke, så jeg la meg ned for å vente på at ho skulle løsrive seg så vi kunne komme oss derfra. Ventetida brukte jeg til å studere de andre firbeinte litt i smug.
Vi gikk til trikken som vi av og til tar ned igjen til sentrum. Nanden liker det ikke noe særlig fordi det etter diverse omgjøringer er blitt så vanskelig å orientere seg fra trikkestoppet ved jernbænetorget. Skjønner ikke hva ho stresse mred jeg da. Litt kaos blir det jo når mange skal av trikken, men jeg veit da hvor vi skal hen. Dessuten får jeg på den korte strekningen sårt tiltrengt vedlikehold av ferdigheter i kryssing av gater og veier av ymse slag. I tillegg har den både karuselldør, rullebånd og rulletrapp å by på.
På Oslo S måtte nanden sjølsagt kave litt ekstra. Vi skulle ikke lengre enn til Asker, så vi kunne ta et tidligere tog enn planlagt. Dermed labba vi til spor 5, noe vi ikke gjør så altfor ofte. Nå tok det så lang tid før toget kom at nanden rakk å ombestemme seg, så vi forflytta oss til spor 8 for å vente på vårt vanlige tog. Etter en stund fikk vi vite at toget var tjue minutter forsinka, men da var jo det andre toget gått. To minutter før toget vårt rulla inn på stasjonen kom beskjeden om sporendring og vi måtte forflytte oss tilbake til spor 5 i all hast. Nanden vagga i vei så godt ho kunne, men med trapper både ned og opp var ho sterkt i tvil om vi ville rekke det. Det gikk greit, og vi kunne ta livet med ro til vi skulle av i Asker. Det skjønte jeg ikke helt poenget med da jeg aldri tidligere har gått av der sammen med nanden. Ho lurer likevel på om jeg har vært der før, for jeg var ikke i tvil om hvor det var mest fornuftig å gå.
Vi blei henta med bil og reiste til Lier for å spise litt og sove noen timer. Der inntok nanden sin kveldsmat, karbonadesmørbrød servert med kniv og skje. på et bord som var så høyt at det rakk min lille nand helt opp til haka. De tobeinte hadde visst mye moro med den bordsettingen der, men oppi all den lattermilde galskapen huska de heldigvis at også jeg gjerne skulle hatt litt å spise. Nanden serverte meg et sånt mjukt bein som av og til utgjør min turproviant når vi er på korte turer hvor det fort kan bli litt seint og vi skal reise tidlig hjem dagen etter.
Dagen etter fikk vi sitte på med nandens søster, og på vei til skolen slapp ho oss av på Gulskogen, så vi kunne toge videre i retning hjemover. På den stasjonen er det litt høydeforskjell mellom toget og perrongen og jeg måtte ta sats for å komme inn. Heldigvis er det ikke sånne bratte, glatte trapper på lokaltogene våre, så det gikk greit å komme på.
Bussen vi tok fra Kongsberg stopper ikke i gangavstand fra prærien, og nanden hadde egentlig tenkt å avente den siste mila da det går en skolebuss ett par timer seinere. Nå kan sånne greie brødre med bil være veldig kjekke å ha, så vi gikk til kafeteriaen for å vente på han. Jeg blei plassert under ett bord mens de tobeinte inntok sin lunsj, og etter at nanden hadde sørga for at broren ikke blei gående sulten, rulla vi hjem til prærien. Ariell kom hjem litt seinere sammen med vesle "Spindie" som har tilbrakt noen ettermiddagstimer ute sammen med oss.
Nå senker præriefreden seg og det blir godt å roe ned litt etter et døgn på reisefot.
Bereist hilsen fra Apollo som mener at borte er bra, men hjemme er best
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar