Ut på tur...

i går gikk jeg og nanden en runde vi ikke har gått på lenge. Hadde nanden min visst hvor ille den var hadde ho nok ikke valgt den veien, men vi kom oss opp gjennom skogen på et vis. Noen steder måtte ho slippe meg så jeg kunne gå først. Da kunne ho nemlig finne ut hvor mye vann det var og hvor langt ho måtte gå i alt det våte. Ho blei litt blaut på labbene sine, det ble jo jeg også da, men jeg er jo vant til det for jeg pleier jo ikke å ha sko.

Jeg storkoste meg over å få komme ut på en tur vi ikke går så ofte. Nanden var bare kjempegrei og syns visst at jeg var veldig flink. Et sted måtte jeg stoppe for å spørre hvilke vei vi skulle gå. Det tok lang tid før nanden skjønte hva jeg mente. Det gikk egentlig en vei rett fram også, men den var vanskelig å oppdage fordi den var litt gjengrodd. Vi tok høyreveien, for nanden mente at den gjorde samme nytte.

Sommerkos fra Ariell

Iææk, så irriterende

Nanden min ser litt bekymra ut i dag. Jeg lurer på om det er fordi jeg holdt på med en sånn flygetreningsøvelse. Sjøl om jeg er fuglehund har jeg litt små ører og nanden mener jeg ikke vil bli flygedyktig, ikke engang med masse trening. Jeg er blitt sterkt advart mot å prøve på noen flytur ned fra verandaen hos familien hennes, så det prøver jeg ikke på engang. Nå er det forresten blitt trapp der da, men nanden liker ikke at jeg går i den heller. Ho rygger ned den trappa sjøl også og synes visst at den er litt ekkel.

Det var de ørene da. Nanden har prøvd å vaske dem. Det er litt ekkelt med den ørerensen, men det var bare kjempeherlig når ho klødde meg litt i øret. Ho var bare alltfor forsiktig.

I går kveld gjorde vi noe jeg aldri har vært med på før, ikke nanden heller trur jeg, for det er ikke så ofte det er nattåpne butikker her hvor dalen begynner å bli veldig trang.
Jeg lurer på hva ho skal med alle de skoene, ho har jo ikke tre par bein. Men nanden smilte fra øre til øre så da er det jo greit. Synes jeg ser ho i den nye hvite buksa med mine fine, svarte hår på. Det er visst en grunn til at ho helst går i mørke bukser. Akkurat nå er nanden av den oppfatning at det er bedre med hvit bukse enn ingen bukse, og det er vel sant nok.

Jeg har forresten ikke fortalt om den fine oppdagelsen jeg gjorde da nanden kasta ut den stygge senga mi. Den feira 1 1/2 år og ville ikke være hundeseng mer. Synd for Bia-bädden er ganske god å kose seg i. Jeg fikk jo en haug med tepper å ligge på, men jeg var ikke helt fonøyd så jeg knabba nandens sacosekk. Nå har jeg fått igjen en hundeseng vi har hatt på hybelen. Jeg bruker den litt, men er fortsatt veldig glad i sacosekken. Nanden lurer litt på om jeg må få min egen en gang, for ho er ikke sikker på om den hjemmelagde er slitesterk nok for ei tråkkemaskin som meg.

Det er forresten fryktelig mye mygg ute å svever for tida. De bryr seg heldigvis ikke om meg, men de er veldig glade i nanden min. Ho er ikke fullt så glad i dem så mange får seg nok en kraftig klask over ryggen. Noen rekker å spise litt på henne først da. "Versågod, maten er servert" :-) Bare de ikke spiser på meg så er det greit.

Myggelig hilsen fra Ariell

Til byen med de gale

Ja så var byturern vel overstått da.
Jeg synes det er ganske moro å dra til byen faktisk. Der trenger nanden min masse hjelp for å komme helskinna fram og jeg får dermed litt å jobbe med. Byene er jo fulle av hindringer og i hvert fall ikke lagd for de som ser dårlig.

Nanden er jevnt over veldig fornøyd med mine prestasjoner i bymiljø og sier jeg er en fabelaktig ledsager. Dessuten trives jeg godt med å jobbe i by.

Gal hilsen fra byvandreren Ariell

Regn, regn, øsende regn, pøsende regn...

Nå har det regna hele tida sida i går. Nanden min synes det er helt topp for det er jo så tørt at nesten ingen ting vokser.

class="MsoNormal" style="MARGIN: 0cm 0cm 0pt">Hmmm. Jeg liker jo litt grønför jeg også så jeg burde kanskje være fornøyd, men jeg liker ikke når det er så vått for da er det ikke så lett å være mye ute. Jeg synes det er herlig å bli våt når jeg kan gjøre det frivillig, men vann som kommer ovenfra liker jeg ikke i det hele tatt.

Nanden lurer veldig på hva ho skal gi meg av för framover. Vi skal på langtur i sommer, så det hadde vært greit med noe som er lett å få tak i, så min tobeinte slippr å dra på en stor försekk. Akkurat nå er jeg litt ugrei i magen, så ho har ikke så veldig lyst til å bytte för fordi det kan gjøre vondt verre. Det er sannsynligvis ikke föret sin skyld at magen er ugrei. Nanden er visst av den oppfatning at jeg spiser litt mye annet rart som ho mener jeg kunne spart det stakkars fordøyelsessystemet for. Synes virkelig at ho er kravstor nå altså..Vel, vel. Nanden min pleier ikke å sulte meg så det blir vel ei rå tenker jeg, og blir det ikke det så har da en labrador overlevelsesinstinkt nok til å greie seg sjøl i matveien J Så det så!

Dryppende våt hilsen fra Ariell

Jeg er gal!

Det sier i hvertfall nanden. Egentlig er jeg bare kjempeglad og litt rastløs. Nå er det ikke så kvelende varmt så jeg har fått innvilga en god tur ut i det grønne. Lurer på om jeg kan greie å snike meg til en badetur også, hvis ikke nanden min har tenkt på det allerede da. Jeg kunne godt tenke meg å bli litt herlig våt igjen. Noen dager sida sist nemlig.

Trur forresten at nanden funderer på noe matgreier ijgen. Skjønner ikke helt hvorfor. Vi er jo så glad i Hills Natures Best begge to. Vel. Nanden spiser det jo ikke da, men ho er ganske fornøyd på mine vegne.

Det er herlig å være prærieulv nå om sommeren. Deilig å få være mye ute og så er det jo litt digg å få slafse litt gress da.
Nei nå vil jeg ut å få litt bølger i pelsen, men jeg må nok passe på nanden min litt også for ho stikker av rett som det er. Plutselig må jeg bare beina avgårde forå ta henne igjen, men når jeg kommer springende i vill fart sier ho bare at jeg får lære meg å følge med.

Forventningsfull badehilsen fra Ariell

Hurra for meg :-)

Det har vært en varm dag i dag også. De har liksom kommet som perler på ei snor siste uka, disse godværsdagene. Det har vært kjempetrist. Jeg har jo pesa rundt i bodyen min å ikke fått lov til å bade engang. Det er skikkelig tortur for en varm og badegal labradorkropp. I dag tok nanden meg med på busstur igjen. Denne gangen skulle vi bare kjøre buss i to timer. Såpass må en finne seg i hvis en skal komme noe sted i denne lange, trange dalen og i bussen var forresten temperaturen behagelig. Vi besøkte den hyggelige veterinærdama igjen og jeg viste som vanlig min store lykke over å få treffe henne igjen, sjølv om jeg ikke følte meg så pigg da jeg forlot henne sist. Denne gangen var ho kjempegrei for jeg fikk av meg den varme bodyen og så tok de vekk stinga, så nå kan jeg stå på alle fire å riste meg uten at det er ekkelt. Vi måtte vente litt på buss hjem så nanden handla litt småtteri mens vi venta. Vi måtte ha mange drikke -og tissepauser også.

Nanden var forresten kjempegrei da vi kom hjem. Jeg fikk nemlig bade. Hurra!!! Toppen av lykke :-) Det var kjempedeilig for det var jo så varmt. Åååå som jeg har lengta etter å få bløte kroppen min i det herlige, kalde vannet! Veterinæren forsto godt at jeg gjerne ville bade og sa at jeg kunne få lov til det nå. Etterpå måtte jeg løpe tørketur og nanden er veldig imponert over farten. Jeg hoppa høyt over de fine sittestokkene. Sittestokkene er noen tømmerstokker som nanden pleier å sitte på når ho venter på meg. Det hender jeg sitter der jeg også. Da ler ho av meg og sier at jeg har primadonnanykker.

Happy hilsen fra badeanda Ariell

Heizann!!!

Ja nå har nanden og meg vært på tur noen dager. Vi har vært ett par dager på Hurdalsenteret og overnatta ei natt på Høvik. På Høvik var det steikende hett. Det var forresten ganske varmt i Hurradalen også, så vi måtte ut å lufte oss noen ganger i løpet av seinkvlden. Jeg pleier å like meg i Hurdal, men denne gangen fikk jeg ikke vase rundt sammen med de andre firbeintingene og det synes jeg var kjempekipt. Nanden greide til og med å forhindre meg i å ta et realt sølebad i forsøk på å bli litt våt i det minste.

Så har nanden min hatt eksamen i noe de kaller "ped". Det høres gørr kjedelig ut og jeg har snorka meg gjennom alle "ped-timene" så jeg er ikke innviet i galskapen. Men under den eksamen ville også jeg ha et ord med i laget. Nanden likte ikke det så godt og ba meg være stille. Ho var forresten ikke mest fornøyd da vi forlot løvens hule heller. Ho sukka hørbart, rista oppgitt på hue og fikk det til å se ut som verdens undergang.

Nanden har lært seg at saueskinn er en fin ting. Nå er det lille lammeskinnet med på tur i stedet for den store sengerullen. Passer bra til lille meg og er dessuten litt bedre å ligge på. For den som synes det høres varmt ut med saueskinn i denne sinnsyke varmen, kan jeg fortelle at det fine med saueskinn er at det ikke blir for varmt å ligge på slik som mange andre underlag ofte blir.
Nanden skal visst dra meg ut på busstur over helga igjen også, men da skal vi bare en liten tur til dyrlegen for å ta stinga. Lurer på hvor lenge jeg må gå med denne bodyen.

Pesende hilsen fra Ariell

Huff så varmt det ble

Så kom sola tilbake for fullt etter dagevis med plaskregn. Nå har gresset mitt fått masse vann så nå kan det vokse seg høyt og saftig. Nam, nam :-)

Nå synes jeg det ble litt i varmeste laget ja. Jeg får ikke være så mye ute akkurat nå, men til og med her inne er det ganske hett. Også jeg med den påkledninga mi da.
Jeg skjønner ikke hva jeg skal med den. Det klør sånn ved venstre armhule, men jeg får ikke klødd meg når jeg har den dumme bodyen på meg. Jeg fikk den da jeg var hos doktor dyr tidliger i uka. Jeg synes egentlig at den veterinærdama er ganske grei. Ho har nemlig masse herlige godsaker på lur, men denne gangen var ho litt gjerrig synes jeg. Jeg fikk et stikk i låret og så satt nanden å kosa med meg mens jeg lå på et teppe. Jeg blei så døsig så til slutt sovna jeg. Da jeg våkna igjen var jeg fortsatt veldig trøtt..... og påkledd! Jeg skjønte ingen ting da jeg prøvde å tasse ut til nanden min sammen med dyrepleieren.

Den natta hadde jeg det litt fælt altså. Jeg måtte pakkes inn i ullteppe fordi jeg var så kald. Nanden satt hos meg ganske mye også. Jeg var så sliten at jeg ikke orka å røre meg, men når jeg prøvde å pipe litt kom ho vinglepetra med smale øyer og satte seg for å trøste meg litt. Den natta var nanden ekstra god å ha :-)

Nå har jeg gått påkledd i fire dager. De første dagene var jeg litt sliten også, men nå er jeg frisk som en fisk. Forresten har jeg oppdaga at det faktisk går ann å løpe rundt med den ekle greia på også, men rulle den av meg greier jeg ikke. Nanden kler av meg på bakparten når jeg er ute å lufter henne, men når vi kommer inn kler ho på meg igjen. Ho synes jeg er flink som ikke lager så masse spetakkel av det. men skjønner godt at jeg synes det er kjempevemmelig.

Vi gleder oss til jeg kan få av meg bodyen for godt, men nanden sier at dette var nødvendig fordi jeg hadde en mystisk liten kul på sida av brystkassa. Det var ikke farlig, men veterinæren måtte ta den ut for å sjekke den. Så nå er vi sikre på at de ikke var farlig, men den er jo borte så da slipper den å bli større også.

Det er forresten fint at jeg er litt stor og at nanden min ikke har sånn dilla på hundeklær. Det finnes visst mye designertøy til oss firbeinte, men mest til de minste. Nanden min rister litt på hue av det. Det er greit når det trengs for å holde varmen. Det hender jeg får et dekken på når det er veldig kaldt og vått, men ellers har jeg så mye fin pels å vise fram, så jeg trenger ikke pyntes.

Nei nå får jeg pipe litt på nanden min igjen, for jeg synes nemlig bittelittegran synd på meg sjøl akkurat nå. Føler at jeg trenger veldig til litt kos kos nå.

Pipende hilsen fra stakkars Ariell