Der gresset er grønnest...

Det er deilig å være tilbake i hjemlige trakter. Skjønt helt hjemme er vi ikke, for nanden har fått helgeoppdrag. Nå er vi i alle fall en snartur innom heimen så jeg får lukte på blosmtene, og rulle meg i og spise av det herlige, grønne gresset mitt.

Fredagens tur til veterhnæren resulterte i at de tobeinte nå plager meg med drypping av øyne tre ganger om dagen. Nanden sier jeg er ganske flink med tanke på at jeg alltid har mislikt at noen gjør noe med øynene mine. Så har ho sagt at vi bare må ta tida til hjelp og la medisinen få gjøre jobben, så blir jeg nok frisk igjen.

Ellers har værgudene sendt oss sol i lange baner de siste dagene, og det er så varmt at en kun kan gjøre noe fornuftig om morgenen og kvelden. Resten av dagen blir det bare sløving.

Nå skal jeg spise litt mer gress, så da takker jeg for oppmerksomheten for denne gang.

Sommervarm hilsen fra Ariell

Månedens favoritt - Gaupa hundeseng

Her kommer endelig min favoritt for mai måned. Så bereist som jeg er blitt er det viktig med en god reiseseng. Når jeg sier at den ska være god, så mener jeg altså at den skal være god å ligge på. Det finnes mange slags underlige liggeunderlag en kan ta med seg, men de fleste duger ikke til å ligge på når en skal være borte noen dager. De tobeinte stiller også en hel del krav til ei reiseseng. Den skal være lett å pakke med seg og enkel å holde rein.

Min mening:

Gaupasenga er deilig å ligge på, men kan være litt vanskelig å legge seg i når den ligger midt på et glatt golv. Da glir den nemlig lett unna. Ligger den i et hjørne er den aldeles vidunderlig.

Nandens kommentar:

Dette er virkelig gromsenga, på tur såvel som hjemme. Den har utforming som ei kraftig dyne og er dermed god å ligge på for hunden. Gaupasenga har innertrekk og yttertrekk som kan vaskes. Yttertrekket er i vanntett nylon. Flekker kan lett tørkes av og til daglig er det nok med lett risting for å holde senga rein og fin. Den er veldig lett og kan rulles sammen slik at den blir enkel å feste på ryggsekk, eller bære med seg på annet vis.

Tid for å vende snuta hjemover

Nanden er i pakkemodus i dag. Dessuten truer ho med veterinærbesøk på morgendagens hjemtur. Det er øynene mine som renner litt mye, og det liker ho ikke noe særlig.

Skal bli deilig å komme hjem til friheten. Jeg har jo fått løpe mye løs her oppe også, men hjemme maser ikke nanden så mye på meg når jeg er løs.

Nei. Nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Må passe på så nanden får meg seg alle eiendelene sine.

Hjemreiseklar hilsen fra Ariell

Et deilig hundeliv

Bildet viser en av selemodellene nanden kan driste seg til å kalle ordentlig førerhundsele. Ho hadde en skikkelig smørerunde på denne for en annen førerhundbruker, da selen er helt ny og ganske tørr og stiv. Og jeg fikk lov å prøve. Vi likte den godt begge to. Fin sele. Heldighunden som har en slik.

Innimellom tilgodeser værgudene oss med litt sol. Det innebærer også at en labradorkropp setter ekstra pris på badelivets gleder. Nanden er egentlig ganske streng når det gjelder bading, men har latt meg slippe til i Hurdalsjøen et par ganger de siste dagene. Det har vært virkelig deilig. Dessuten får jeg fortsatt masse skryt for at jeg ikke stikker til vanns uten tillatelse.

I dag fikk jeg skylda for at nanden min forsov seg. Det syntes jeg er urettferdig, for det var aldri min mening at ho skulle legge seg igjen etter turen jeg gjorde krav på i sekstida i morges. Av og til må jeg bare tidlig ut for å se på været, og i dag var det så absolutt en fornøyelse. Det var kke fullt så moro da min tobeinte spratt opp klokka åtte og nærmest løp gjennom lukkede dører uten å servere meg frokost. Jeg fikk den jo til slutt, men etter mine begreper måtte jeg vente unødvendig lenge på mine oppbløtte knotter.

Nå er det seint på kveld og på høy tid å sove, både for to -og firbeinte, så herved avslutter jeg dagens beretning.

Stor nattakos fra Ariell

Grønt er skjønt

Været er ikke akkurat stabilt her oppe i Hurdals skoger og vi har vært utsatt for både Tor med hammeren, haggelbyger og diverse fuktig nedfall. Det blir da noen turer ut likevel. Nå har jeg truffet to firbeinte kjenninger og erblitt kjent med en stor og pen goldengutt.

I dag har nanden min vært opptatt med datamaskina i flere timer. Ho så litt sliten ut da ho var ferdig, men sa at vi trengte frisk luft før ho leverte eksamensoppgava, så vi tok en tur ut så ho kunne klarne tankene før ho leverte eksamensbesvarelsen sin. Akkurat nå er ho fornøyd og vel bespist og jeg koser meg på gaupamadrassen min. Den er virkelig god å ha når jeg må være så mye her inne i hiet vårt. Nanden er også fornøyd med at jeg sover så rolig om nettene.

Jeg har fotsatt ikke kjent på vannet i Hurdalsjøen. Det har ikke vært helt enkelt å la være for vannet liksom roper på meg så fort jeg er i nærheten, men jeg har greid det og det står det virkelig respekt av sier min nand.

Nå skal vi visst ut en tur. Etterpå skal jeg være stille og rolig her på madrassen min. Hva den tobeinte skal er det egentlig ingen som aner, så det får tida vise.

Dundrende hilsen Ariell som skal ut på en Hurdalsk labbetur

Hjem, kjære hjem

Da er vi hjemme igjen, så lenge det varer. Det er ikke så verst det heller og nå begynner vi å vå grønt gress her oppe også.

Det blei ikke så altfor lang ventetid på Kongsberg og nanden fant ut at det kunne være greit å utnytte tida til å anskaffe diverse nødvendigheter. Øverst på lista sto flere tyggepinner til meg. Så skulle ho visst ha ringpermer, men ho var så vanskelig at det ikke var noen bokhandel som kunne oppfylle ønskene hennes.
I dag har jeg vært veldig flink til å la være og bry meg om andre firbeinte, men jeg måtte sette begge framlabbene på en tullekopp som prøvde å øse meg opp før vi reiste fra Hurdal.

Nanden mente at bussturen oppover dalen var veldig lang, men veien er jo den samme som den alltid har vært. Dessuten var ho jo ikke mye våken på turen oppover. Vi er i alle fall kommet vel hjem og har traska litt rundt her i hjemtraktene.

Nå skal vi bysse lalle, men nanden er egentlig veldig opptatt med å planlegge ei innholdsrik helg. Mye som skal gjøres når en har vært to uker på farten og ikke kan roe ned de nærmeste ukene heller. Det lukter forresten merkelig her nå. Det første nanden gjorde da vi kom innafor døra var å gå til angrep på avløpet med eddik, bakepulver og salt. Ho sier at det er mer skånsomt for både røra og luftveiene våre enn diverse andre remedier som krever full storreingjøring etterpå.

Nanden skulle legge noe snadder i lørdagskosbøtta mi og blei overraska over hva den inneholder for tida. Etter en litt mager vinter er den nå breddfull av griseører og andre tørka kroppsdeler. Nå er det jo såvidt blitt lørda. Dessuten følges den av 17. mai, en dag også jeg vil feire med noe ekstra godt.

Nei, nå vil jeg sove etter dagens lange reise.

Søvning hilsen fra Ariell som er litt sulten etter dette matpratet

Så deilig

Gjett hva! Det var kommet pakke til meg i dag. Etter middagen henta nanden en stor eske i resepsjonen. Den hadde en spennende lukt og det var jo ikke så rart, for oppi den lå det både mat og godis.

Vi har jo vært her en drøy uke nå og jeg har bare hatt saueskinnet å ligge på. Jeg fant nemlig ut at det ikke var særlig aktuelt å plassere kroppen min på en madrass som noen andre har brukt før meg. Nå skal vi jo være her enda en stund til, så nanden var grei og bestilte gaupamadrass til meg også. Den er bare i størrelse medium, men passer fint som reiseseng til lille meg. God å ligge på er den også, så nå er det slutt på å ligge ved døra og vente på at nanden skal innfinne seg. Det er ho visst veldig glad for. Ho har nemlig vært litt bekymra for at jeg ikke ligger særlig godt. Selvfølgelig skal jo jeg også ha det bra på tur, og nå har jeg fått skikkelig liggeplass. Trur nesten at nanden vil ha den sjøl, men ho mener den er for liten til henne og sier at sengene for tobeinte er er bra her oppe. Gaupamadrassen har visst stått på nanden sin ønskeliste i mange år fordi ho mener den er ideell for meg. Den har noenlunde samme liggekomfort som en saccosekk og slike liker jeg jo veldig godt. Den nye madrassen er bare mye letter å gjøre rein og er fin å være på reisefot med. Nå har det ikke vært helt enkelt å få tak i en slik hundemadrass så det har vært litt vanskelig for henne å få oppfylt det ønsket, men nå er vi veldig fornøyde begge to.

Vi har gått noe de kaller langtur i dag. Den var ikke veldig lang med tanke på hvor mye jeg og nanden pleir gå, men passelig lang for oss landeveistravere. Vi hadde deilig vær på turen. Nå er det tid for litt kveldsluft før jeg krøller meg sammen på nyinvesteringen for å snorke meg gjennom ei hel natt uten stadige nattevandringer.

Hilsen Ariell som er på drømmereise i Hurradalen

Jeg lever og logrer

... er bare en tanke fraværende for tida.
Hjemmefra heter det vel kanskje.

Nanden min ser ut som ho har mageknip eller noe sånt, men ellers har vi det rimelig greit. Det sies at Hurdal er et mygghøl, men vi har enda ikke hilst på en eneste mygg her. Den kom galopperende i store flokker der hjemme. Nanden mener fortsatt at myggen flyr i svermer, men når den blir på størrelse med elg kan man jo diskutere hvor flygedyktig den er. Det er i alle fall befriende med en mindre myggelig utflukt. Godt at nanden sørger for at jeg får alle småturene mine. Det kan nemlig bli litt kjedelig å være Hurdal-labrador.

De som ser her oppe spørs stadig hvor gammel jeg er og sier jeg er blitt grå i skjegget. Jeg blir litt bekymra når de sier sånn, så på frokostturen i dag måtte jeg prøve å overbevise nanden om at jeg på ingen måte er gammel. Jeg kom i rasende fart nedover skråningen, svevde over grøfta og landa midt i den breie grusveien hvor en del av lufteturene finner sted. Nanden blei litt imponert da trur jeg. Ho lo i alle fall godt av mine krumspring. Ellers prøver jeg stadig å bevise for hvermansen at jeg er god på ledsaging blant Hurdals store samlinger av trær og annen mer eller mindre definerbar vegetasjon. Nanden setter i alle fall stor pris på jobben jeg gjør både på sti, vei og i steinrøys. Sistnevnte skjer ikke ofte da, men helt steinfritt er det jo ikke her heller.

Her om dagen måtte jeg i dusjen. Det var ikke noe kjære mor da nei, men jeg prøvde for en gangs skyld å oppføre meg noenlunde eksemplarisk, så jeg kom rein og såpefri ut av det hele, noe vi begge er tilfredse med. Jeg liker ikke såpevask. Foretrekker heller en tur i Hurdalsjøen, men der er nanden fryktelig streng altså. Jeg får masse skryt for at jeg så langt har greid å la være . Så tørker jeg jo ikke fortest og nanden er redd for ørene mine.

Nå er det på tide med en aldri så liten beitetur. Gresset i Hurdal er nemlig blitt skjønt og grønt. En meget appetittlig salat for sunne og spreke labradurer som meg. Jeg mener jeg fortjener såpass. Nanden har da fortært sin lunsj for lenge siden, så da er det ikke mye forlangt med et lite, grønt mellommåltid for en trofast stifinner.

Gresselig hilsen fra Ariell

Det går hardt ut over pelsen

Neida. Det er ikke min pels det er snakk om. Den får jo stadig gjennomgå, så det er jo ingen nyhet. Nei, det er de pelsene jeg ligger på som måtte til pers.

Den blå sauen er pensjonert fordi nanden mente den hadde fått et skrekkelig utseende som ikke lot seg fikse på. Sånn er det visst med sånne som er hardt mishandla før de havner i butikk. Nå var den jo ikke på langt nær så dyr som den kunne vært, og den har jo gjort nytte for seg. Nanden hadde nok ikke kjøpt lang, blå pels hvis det ikke hadde vært et krisetifelle og pelsen blei slengt over disken til en rimelig penge. Nå har den altså oppsagt fra jobben som liggeunderlag av estetiske årsaker og ligger langt nedi en søppelpose.

Gamleskinnet som er fullt av bitemerker og har vært med på det meste, fikk en real omgang vask i går. Det trengtes visst etter en bedriten vår. Nå er det så rent og pent som det kan bli og klar for nye sprell.

Det er forsåvidt jeg også og nanden sier at jeg ikke trenger vente altfor lenge før det skjer noe igjen.

Vårt tobeinte reisefølge har vært borte i over ei uke og er endelig kommet hjem igjen. Jeg blei som vanlig hoppende glad over å se henne igjen. Ellers er det rolige dager her for tida, med de vandte turene opp bakkene. Nanden knotter litt ekstra på datamaskina og ser av og til veldig sliten ut, men jeg liker godt å ligge på beina hennes å kose meg jeg, så det går som oftest greit, bare jeg får plass til å trøkke meg under bordet. Det er en sånn dum tverrstang der, så hvis nanden sitter litt for nære bordet blir det ikke plass. Ikke en gang til ei søt, lita labbetusse som meg.

Maikveldshilsen fra Ariell

Kom mai du...

Tida går så fort, sier de tobeinte. Våren har for alvor festa grepet og Kong Vinter har vært nødt til å pakke sammen. Lurer på om jeg må be nanden om en tur til fjells for å få kjenne litt snø under labbene igjen. Det er jo deilig med litt varmere vær, men snø er jo bare digg da. Nanden er ikke helt enig, men sier husvasken er lettere vinterstid for da drar vi ikke inn så mye grus og gras, og så slipper ikke jeg så store mengder hår som nå.

Ho er forresten litt bekymra for at jeg går bortom vannskåla flere ganger om dagen. Denne nanden er aldeles skrullete. Før bekymra ho seg for at jeg ikke drakk vann. Nå drikker jeg altså for mye!
Det er jo helt slutt på snøen jeg har gått å spist av i vinter så jeg får jo ikke i meg noe spiselig vann, men nanden min mener at jeg drikker vanvittig mye forhold til hva jeg har pleid å gjøre i barmarksessongen før om åra. Etter klatreturer på de litt varmere dagene og når jeg har styra og herja mye er det liksom greit, men ellers sperrer ho øya opp og ser stadig like overraska ut når jeg plasker litt med tunga i vannskåla. Ho skylder på fôret da, sjølsagt. Alltid maten min det er noe feil med.

Og bare så det er sagt. Jeg drikker ikke litervis heller. Den vesle vannskåla mi fylles aldri mer enn to ganger om dagen, men jeg får jo også en del vann i maten min fordi jeg ikke har pleid å være så flink med vanninntaket.

Skjønn og mild maihilsen fra Ariell