Årets favoritt 2009

Månedens favoritter har med unntak av en hektisk sommermåned, vært en fast månedlig post siden mars i år. Jeg har helt av meg selv og uten nandelige innblandinger kåret en klar vinner blant alle disse produktene.

Og vinneren er:

... stor og kraftig, rød av farge, har fast plass i stua, ubeskrivelig behagelig å ligge på og lett å holde rein.

- Fatboy Doggielounge er herved kronet med tittelen "Årets favoritt 2009". Dette er kongen av hundesenger, og duger sjøl for "prinsessen på erten". Jeg kan samtidig avsløre at nanden misunner meg denne, og det med god grunn.

Månedens favoritt og årets helt - Chris Christensen

Med min elendige pelskvalitet og ømfintlige hud gikk jeg en lurvete og uflidd høst i møte. Det så i alle fall sånn ut. Jeg så helt nedstøva ut etter en omgang med børsten, til tross for at jeg har en nand som er nokså lett på labben. Underulla forsvant i store dotter og da ny underull så smått begynte å vise seg, vokste den ut ferdig tova. Skikkelig våt bør jeg helst ikke bli, for det tar evigheter før jeg tørker igjen. Den dramatiske endringen i pelskvaliteten min skulle skaffe nanden en hel del huebry, og har allerede blitt nokså kostbar. Enda regner ho med å bruke noen tusenlapper til før jeg kan vaskes og stelles på noenlunde fornuftig vis, uten stor risiko for komplikasjoner for noen av oss. Vi er heldigvis kommet et godt stykke på vei i riktig retning, takket være årets pelsreddende engel, Chris Christensen. Den råflotte nyinvesteringen i redskap til pelsstell har ikke bare gitt meg finere pels. Stelleøktene er blitt en sann nytelse. Jeg liker jo å bli stelt med, men har alltid gitt klart og tydelig uttrykk for redskaper og teknikker jeg misliker. Nanden er nokså lydhør og forståelsesfull når det kommer til pelsstellet, og mer enn en gang har jeg hørt henne jamre seg over elendige hundebørster. Da er det visst enklere med gamp. Til den finnes et godt utvalg, og det er ikke så vanskelig å finne børster av god kvalitet.

Både nanden, jeg og pelsen min er storfornøyde med børstene fra Chris Christensen av tre enkle grunner:
- De er lettere å bruke for nanden
- De er mer behagelig for meg
- De er effektive, men skånsomme for pelsen min

Nanden er blitt veldig glad i kardene, og spesielt den bittelille. Den kommer til over alt og er lett å bruke. Ansiktskammen brukes til mye mer enn bare ansikt. Den er blitt redningen for en tett behåra bakpart hvor pelsen blir reine filten om den ikke børstes ut daglig.

Gullbørsten får til det andre børster med stålpigger ikke greier. Den er snill mot både hud og pels, samtidig som den ikke opparbeider statisk elektrisitet. Dermed gjør den heller ikke vondt verre for en tørrpels som meg.

Jeg blir av og til beskyldt for kjennes ut som en gris over ryggen. En middels svinebustbørste får til og med rygghåra mine til å framstå som mer velstelte og mindre strie. Dessuten er denne børsten grisegod og passe mjuk. Vi kan ikke være foruten den når pelsen skal tilføres fuktighet og ekstra pleie. Den er blitt nandens grombørste fordi den gjør et solid stykke arbeid og ligger godt i hånda.

Den arme geita som har donert håret sitt til den mjukeste av børstene mine, skulle bare visst hvor mye nytelse den har gitt meg. Geitehårsbørsten er både jeg og nanden glad i. Den setter virkelig prikken over i'en og gir en herlig avslutning på stelleøkta.

En av årets desidert beste investeringer.

Børstene er kjøpt hos Hiawatha´s dogsupply, men et mindre utvalg kan også kjøpes fra Stargate Johnny Skjølås som også forhandler mange andre gode pelspleieprodukter.

Innekos

I dag nekter jeg å gå ut mer enn jeg må for å få unnagjort mine høyst nødvendige utomhuslige sysler. Det er tjue beinkalde grader der ute og absolutt lite ideelt for en real utedag. Det går helt greit å være innelabrador når man har en nand som kan være med å lage litt moro. Ho har til og med greid å finne litt ekstra tid til å låne meg sine gode hender, noe som er usannsynlig deilig.

Det er virkelig julefred her på prærien nå. Endelig er det tid til å gjøre ingenting, uten dårlig samvittighet for alt som skulle vært gjort. Det er nok den beste julegaven nanden min kan få, etter et år med mange harde prøvelser.

Lurer på om jeg skal gjøre meg litt ekstra flid med å blidgjøre nanden, i håp om at det da vanker litt ekstra julegodis. Ho er ufordragelig måteholden når det kommer til godsakene, og burde virkelig skamme seg over å være slik en gnier.

Romjulshilsen fra Ariell som er i ferd med å gå til aksjon for mer julegodter

Storfint besøk

Da har sydenfarerne vært innom på julebesøk med innlagt middag. Den reinsdyrgryta kunne nok jeg også tenke meg en smak av. God og feit med seterrømme og brunost, men det blir nok bare ris og grønnsaker til meg. Koselig med besøk var det i alle fall.

Utetempen svinger mye, og nanden holder liv i vedovnen store deler av døgnet. Der ligger jeg til helsteiking når jeg ikke slanger meg i min høyt elskede Fatboy.

Nanden skal vaske opp og jeg skal spise kvelds og slappe av litt før vi rusler kveldsrunden. Ellers ser min tobeinte raritet ut til å ha behov for å roe ned, enda så rolig jula har vært. Ho har gitt seg med sånn merksnodige ansiktsgymnastikk, men er definitivt ingen labrador i matveien. Ho sier det ikke gjør noe, for ho har mer enn nok å tære på. Dessuten er ho opptatt av at det nok skjer noe utrivelig igjen, nå som året er på hell og det snart ikke er plass til mer fanteri i 2009. Det er jo nærmest blitt en vane at det meste skal gå på tverke, så det forventes at avsluntningen står i stil med året som helhet. Så får vi bare håpe at det ikke blir så ille at det spolerer muligheten for et godt, nytt år, og at jeg får ha helsa og humøret i behold. Nanden er stadig bekymra for meg.

Morgendagen byr på masse frisk vinterluft hvis det ikke blir for kaldt. Nanden har nemlig bestemt at det er på tide med litt skikkelig flatmarkslabbing som avsporing fra de faste turene som gjerne ender i en eller annen bakke. Ho mener forholda skal ligge godt til rette for slike store utskeielser nå som vi har framkommelige veier med godt snøføre.

Nei. Nå er det på høy tid å synge kveldsmatsangen, ellers blir jeg snart tynn som en tørrfiskbeta. Det passer ikke for en labrador, og jeg har ikke noe ekstra juleflesk å kvitte meg med heller

Kveldssulten hilsen fra Ariell

Fredelig jul

Vi er kommet hjem til prærien for å nyte noen dagers absolutt ro. Jula har vært fin så langt, men det er godt å komme hjem til egen seng og fri tilgang til friluftslivets mange gleder. På julaften var jeg med som firbeint nisse og bisto nanden med gaveomplassering i nabolaget. Flere av de vi besøkte henta fram et ekstra bredt smil da de fikk se meg på trammen, kledd i nisselue, bjellekrans og det røde dekkenet mitt.

Det blei noen gaver til meg i år også. Jeg fikk kjøttstenger, yoghurtdrops og en sånn stor gummiterning som kan fylles med godis. Grommest var nok likevel all snøen som jeg nå kan nyte godt av. Veien vår har fått høy brøytekant jeg kan slenge meg i og på jordet blir jeg helt borte i alt det hvite. Nandemodern lot seg underholde med mine snøsprell der ho sto i kjøkkenvinduet før frokost. Nanden sjøl er overlykkelig over at både føre og temperatur behager meg og at jeg ikke trenger så mye påkledning.


Da skal jeg se om jeg finner noe nytelsesmiddel som kan egne seg for meg. Ønsker alle en fortsatt fin jul med snø i metervis.

Hvit julehilsen fra Ariell

Da var dagen her

Det er bare noen timer til jula ringes inn, men nanden er ikke helt i julestemning enda. Det mangler fortsatt noen gardiner og litt julepynt. Vi skal heldigvis ikke dra inn noe skog i år heller, for det er så trangt om plassen her at da må jeg få alternativ liggeplass.

Ute er blitt et perfekt antall kalde grader. Deilig å være hund ute nå, og vi har knallføre som både jeg, pelsen og labbene mine setter pris på. Det har snødd litt også, så når min tobeinte er ferdig med å vingle på ustøe krakker, har temt støvsugerslangen og dansa de siste trinna av julevalsen med moppen, ligger alle forhold godt til rette fo ei fin juletid med masse julete kos, både ute og inne. Hva mer kan en ekte labrador ønske seg? Jaja. Litt ekstra gode spiserier hadde jo vært stas, men for meg blir det nok ikke de store utskeielsene. Nanden sier ho vil ha meg frisk og sprek med inn i det nye året. Ho har pakka inn godis i kilosvis, men dessverre ser det ikke ut til at noen av pakkene med gode, spennende lukter er til meg.

Julestemnngen la seg over jordene da vi var på tur med skikkelig bjelleklang i snøværet i går kveld, og nå er det på tide å prøve nisselua.

Gode, logrende juleklemmer fra Ariell, med ønske om ei fin juletid for alle to -og firbeinte venner.

Årets mørkeste og kaldeste dager

Det har vært noen tøffe dager for nanden, men heldigvis finnes også noen lyspunkter midt oppi julestri og andre utfordringer. Ho har avlyst mesteparten av juleforberedelsene som i liten grad angår andre enn ho sjøl. Ligger nok an til en real vårreingjøring i stedet.

Kuldegradene svinger litt, men har holdt seg ett sted mellom -15 og -30 grader de siste dagene.
Nanden har lest en over måte fin bokstav i dag, og er i ekstase. Den har visst noe å gjøre med vår utflukt i starten av denne måneden. Den turen ho avslutta med flere timers dataknotting og misfornøyde sukk, før vi tok med alle våre eiendeler for å toge og busse hjem.

Det er ganske rolige dager fortsatt. Det er jo ikke særlig godt utevær for labradorer med mangelfull behåring, og utsatte kroppsdeler som ikke kan bekles blir fort veldig kalde.

På tide med litt mer førjulskos. Får prøve å dra nanden ned på bakkenivå så det er mulig å få kontakt :)

Førjulshilsen fra en småfrossen Ariell

Alltid til tjeneste

Nanden har hatt en heftig ryddesjau noe som medførte at det vokste en kjempemessig papirhaug på golvet. Jeg er ikke vant til at slikt ligger og flyter, så jeg fant ut at her måtte det litt effektiv labradorhjelp til. Leende tok min tobeinte rotekopp imot den ene papirlappen etter den andre, for så å slippe det ned igjen i samme haugen. Ho holdt på å le seg fillete da jeg prøvde meg på et nokså kraftig eksemplar av en eller annen katalog. Jeg greide til slutt å klaske den i fanget på henne, samtidgi som den viltre lograhalen min uheldigvis kom i skade for å rive ned en bunke fra bordet. Det hele endte med at jeg fikk en godbitball å bryne meg på. Heldigvis er det endelig blitt orden i kaoset og det er minimalt med papir som flyter nå.

Heldigvis er det i ferd med å bli litt mildere, og snøen daler ned til jul. Da nanden gikk frokostærendet sitt fikk jeg ikke være med, for ho mente det fortsatt var for kaldt til at jeg kunne være ute så lenge. Det er nok ikke helt lett å gå de turene uten meg, særlig ikke nå som det er vanskelig å finne gode kanter å orientere seg etter mange steder.

Nanden har store vaskeplaner i dag, men ser egentlig ganske segneferdig ut. Jeg har fått ett par doser frisk luft, og skal ta en liten formiddagslur.

Snørik førjulshilsen fra Ariell

Hvem sa at det haster?

Nanden er nok i ferd med å knuse sine egne planer til fordel for meg. Det er deilig å være labrador når en får så mye mat og oppmerksomhet. Ute er det så kaldt at en fryser labbene av seg bare en tenker på å gå ut, så jeg er ikke til noe særlig hjelp som vedbærer om dagen.

Nanden er litt oppgitt over at jeg bar må tasse rundt på nysmurte labber. Den slags stell blir helst gjort i en rolig stund og jeg nyter labbemassasjen, men etterpå kribler det i beina og jeg må bare rører litt på meg. Det kunne dessuten hende at det plutselig skjedde noe spennende, og det kan man ikke risikere å gå glipp av. Ho truer med å dekke til labbene mine, og erter meg med at jeg ser ganske morsom ut med sklisikre rosa barnesokker. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke kan fordra dem, så ho avstår vanligvis fra fristelsen, og setter seg heller ned med meg så jeg kan få enda mer kos mens mesteparten av klineriet rekker å trekke inn.

Så er det denne julestria da. Her i huset er det fortsatt en god del ugjort, og med en nand som vingler rundt og ser litt småsløv ut nå før jul, kan man vel ikke akkurat forvente effektivitet. Ho prøver å få oversikt over julegaveinnkjøp og hva som gjenstår av pakking. En real julevask hadde også vært greit, men ho vurderer å avlyse den, og heller ta en ordentlig opprusk til våren, når diverse inventar kan flyttes ut noen timer. Det er temmelig trangt om plassen her. Flytting, rydding og planlegging av hvordan en best skal jobbe for å komme til, tar usannsynlig mye tid. Dessuten må jeg se opp for utemte støvsugerslanger, ustøe moppestativer, nandeføtter som kommer deisende og andre risikomomenter. Det er ikke trygt å oppholde seg i lavereliggende strøk når det stelles til jul her på prærien. Bare det er grunn god nok til å utsette rundvasken. Enkel vinduspuss og forsvarlig fjerning av mindre delikate fangstredskaper, er i seg sjøl en prøvelse. Sistnevnte kan være i overkant underholdende. Det er ikke edderkoppene som er problemet, men hva de etterlater seg, og nanden er av den oppfatning at de godt kunne rydde opp sjøl. Ho hater den jobben så inderlig.

På tide med en real kveldskong. Da blir jeg opptatt en god stund med å jobbe for maten, noe nanden mener en slukhals som meg bare har godt av.

Førjulshilsen fra en labrador som er gått i hi i kulda

En overdose julehandel og en stor pose småkjeks

Da er byturen et tilbakelagt stadium, og jeg har fått nok kjøpesentertrasking for denne gang. Til gjengjeld er jeg blitt tilgodesett med 14 nye kilo av disse gule småkjeksene som for tida utgjør mitt "daglige brød". Jeg skal i alle fall slippe å sulte i jula. Nanden har drista seg til å kjøpe en pakke små tyggepinner også. Aner meg at den skal brytes opp og fordeles sparsomt over et lengre tidsrom, eller buntes og gis bort i gave med rød sløyfe på. Her i gården vanker det ikke mer enn en ørliten smakebit ved en sjelden anledning. En liten pakke godbiter har ho også greid å drasse med seg, til tross for at jeg på ingen måte er bortskjemt med denslags for tida. Ikke rart jeg blir spinnvill av en tur innom veterinæren for å sjekke vekta. 27,7 kg veier jeg nå, og det er visstnok ganske så ideelt i mitt tilfelle, men så spiser jeg snart mat for to også da. Nanden sier jeg er i ferd med å tangere øvre anbefalte kjeksmengde for hunder på 30 kg. Dette er ho jo ikke vant til og er nok ikke helt fornøyd. Mengden gjør det også uaktuelt å redusere antall måltider. Jeg spiser fortsatt det jeg får tildelt med god samvittighet, og går heller ikke av veien for å spore opp noen lekkerbiskner på egenhånd. Det er veldig lite populært, så nanden følger altfor godt med.

Vi har også fåt i hus ørerens for de nærmeste ukene. For å få tak i den lille flaska måtte vi først surre litt på en parkeringsplass som var blitt forandra til det ugjenkjennelige. På tilbaketuren hadde jeg skjønt tegninga, så da redda jeg oss greit unna villedende snøfjell og diverse merkverdige sperringer. Turen endte dermed godt, og jeg slipper ikke unna ørevask i jula heller.

Nanden sier det ikke blir flere lange utflukter i 2009, men neste år er det full rulle igjen. Det kommer noen uker med forelesninger, kurs av ymse slag, og så skal ho jo ha fire uker praksis til våren, men det veit ho enda ikke særlig mye om.

På tide å slappe av litt. Blir ingen lengre kveldstur på meg, for ute er det bikkjekaldt, noe som innebærer at jeg får noen nøye tilmålte små doser iskald vinterluft. Er ikke overveldende glad i det kalde været, så det er greit nok, men innefart er ikke stort å bli sprek av. Vi finner alltids noe ekstra å fordrive innetida med, men særlig mye fysisk utfoldelse blir det jo ikke. Det er lite som slår en real labbetur med innlagt trening av hurtighet, spenst og smidighet i skog og diverse ulendt terreng.

Da skal jeg sende nanden ut etter mer ved så jeg kan grille kroppen min. Deilig å slange seg på kjøkkengolvet ved en rødglødende vedovn.

Rykende varm førjulshilsen fra Ariell

Ei kald helg og en smule julestemning

Nanden har vært delvis ute av drift ett par dager. Dessuten er det jul snart og henness planer er nok blitt kraftig berørt av de siste dagenes ugreie. Så nå er det bare å få unnagjort mest mulig før morgendagens bytur, men det er ikke ut som energien og tiltakslysten er helt på topp i dag heller. Jeg får ikke reise på tur slik klørne mine ser ut nå. De er i manges øyne helt fine, men nanden er ikke enig. Dermed utgjør klostell, oppvask og en lengre kveldstur sannsynligvis planen for resten av dagen.

I og med at det har vært så kaldt, har jeg ikke fått være så mye ute i helga. I går var det greit på dagen, så da fikk jeg være ute en stund, men på lørdag holdt nanden hardt på ti minuttersregelen sin. Det blei jo noen småturer, men det holdt jo ikke til oppvarming engang.

Men nå er det visst mandag, og ny uke med nye muligheter, så da får jeg utnytte alle anledninger som byr seg til å nyte labradorlivets mange store gleder.

Lystig førjulshilsen fra Ariell

Kongelig stor

Jeg har fått en skikkelig Kingsize Kong. Her i gården blir jo den slags brukt som del av det daglige fôringsritualet, så da nytter det ikke med sånne små søte, så nå skal den store nyheten testes.

Jeg er ikke helt god i magen i dag. Jeg er visst litt utett og luftig der bak, og så er det noen bedritne saker av fastere form som ikke helt får bestemt seg for om det vil ut.

En annen stor nyhet er stelleredskapen vi har fått i hus. Nanden har lenge vært på jakt etter mer skånsomme børster. Dogman har fungert greit nok, og med tanke på prisen er disse børstene og kammene absolutt verdt pengene. Nå har det seg sånn at pelsen min lett blir tovete, men ikke liker å bli gravd noe serlig i. Det blir litt vanskelig å få fjerne flokene når nanden må være så lett på labben at børsten ikke kommer gjennom underulla. Vel. Etter en stunds tråling av tilgjengelige dyrebutikker og diverse nettbutikker, med nærmest endeløse vurderinger, gjorde ho noe som fikk fatale følger for lommeboka. Vi fikk ved et tilfelle prøve et par børster fra Chris Christensen. En stor opplevelse for en stakkars hunderøkter i fortvila jakt på bedre redskap, og den absolutte redning for en vrengt polvott av en labrador. Det skulle raskt vise seg at utvalget av børster også hadde en voldsom tiltrekningskraft på min arme nand. så dermed blei det Chris Christensen opp i mente, samt ei ny potesaks fra Solingen Rose Line. I tillegg til standarutstyr som kam, karde, svinebustbørste og børste med stålpigger, fant nanden endelig sin lenge etterlengta geitehårsbørste i hundevennlig størrelse. En sann fryd for ømfintlig labradorpels. Nå gjenstår det bare å se om ho går helt i kne for CC sine pleieprodukter også.

Om investeringene har vært harde for pengebeholdningen, har de samtidig vært til stor lettelse for både meg og nanden. Med tanke på det anseelige antall timer som ukentlig benyttes til pelsstell, bærer stelleøktene nå langt større preg av nytelse i kombinasjon med skånsomt og effektiv pelspleie.

Det var vel de siste dagers viktigste høydepunkter trur jeg. Nå er det på høy tid å befri King Kong for noe frossent innhold.

Fjertelig hilsen fra Ariell

La det sne. La det sne. La det sne...

Da er vi kommet oss gjennom en snørik helg. Om det ikke har vært så mye liv innomhus, har det i alle fall vært futt og fart ute. Det er skikkelig digg med all den løse snøen som kan brukes til så mangt.

Nanden mener man må være en fullstendig sprø labrador for frivillig å frese ti runder hver vei rundt en henger, bare fordi det er ekstra mye snø der. Etterpå spurta jeg et godt stykke oppi bakken og rundt en sving, før jeg kom flygende ned igjen. Min tobeinte ler av meg og sier det umulig kan bli spor etter meg, for med farta mi rekker jeg ikke å få satt beina nedi før de svever videre.

Ellers er jeg fortsatt lykkelig over å slippe skoene på det gode snøføret. Liker ikke å kle på meg dekken heller, men når det først er på bryr det meg minimalt. Dessuten tåler det å være med på alle rulleturene mine og begrenser ikke bevegelsene mine, så jeg kan herje så mye jeg orker. Nanden sier ho kan merke på det jevnet trekket at jeg er en særdeles fornøyd labrador om dagen. Det er usannsynlig godt å kunne sprade rundt barbeint uten å bli øm under totillene, så da har jeg egentlig ingen gode grunner til å skru ned tempoet. Jeg er jo vanligvis heller ingen dilter, men det er jo ikke helt enkelt når ømme poter utfordrer ganglaget. For ikke å snakke om slikt klumpete fottøy.

Nå sier nanden at vi må finne noe mer å fyre med. Se det. Enda en mulighet for en tur ut i snøen :) Jeg blir gjerne med ut i skjulet for å aportere ved, og etterpå skal jeg steike meg foran den gloheite vedspiseren på kjøkkenet. Må bare finne skinnfellen min først.

En vilter mandagshilsen fra vedbæreren Ariell

Hmmf. Nanden ler av meg!

Jeg har hatt et svare strev med å få ut igjen godsakene som nanden tydeligvis med makt har pressa inn i det lille hølet i Planet Kongen. Til slutt fikk jeg litt hjelp fordi det var umulig å få tak i det som lå igjen i midten så jeg ga opp. Da jeg i gårkveld avslutta slitet med å få ut resten var det visst fortsatt en liten bit igjen. Nanden tok den ut og viste meg den, men neimen om jeg fikk spise den opp. Neida. Ho dytta pinneresten inn igjen, og i dag fant ho ut at jeg fortsatt ikke hadde fått den ut. Den lå ganske løst helt ytterst, så ho skjønner ikke helt hva jeg sliter sånn for, og nå ler ho seg altså fillete på min bekostning.

Ellers er det stille og rolig akkurat nå. Stille før stormen heter det vel helst, for nanden planlegger juleforberedelser når alt papirarbeidet er unnagjort. Jeg skal også utsettes for en skikkelig julereingjøring, når ho får gjort seg klar til å vaske badet, for det er nemlig påkrevet etter at jeg har stått der inne og spredd mine våte labradorhår så de dekorerer både vegger og tak. Heldigvis er ikke badet veldig stort, men mesteparten av veggene er panelert så det er ikke det mest lettstelte rommet her i huset.

Nå har nanden tygd i seg middagen og befaler nok snart påkledning for en real luftetur. Det er blitt ganske mildt og snøen er blitt tung og våt nå, men her satser man på at værgudene sender oss litt kjøligere vær før det rekker å bli holkete.

Da får jeg gå å kle på meg så jeg kan geleide nanden trygt på kveldsturen. Er ikke sikker på om ho fortjener min hjelp og godvilje akkurat nå, men jeg er ikke langsur så jeg trasker nok villig i vei som vanlig.

Søndagshilsen fra Ariell

Den som leter ...

Bilde: Fra venstre; Planet Kong ball, pipepinnsvin (uten pip) og piggball. Og likheten? Alle tre har en lei tendens til å rote seg bort.

Jeg greide ved et uhell å trille min røde Planet Kong inn under kjøpmannsdisken. Der er det trangt og det hersens møbelet er så tungt at jeg ikke kan ta det på ryggen og løfte. Det skulle raskt vise seg at det lå flere hemmeligheter skjult under der. Først kom et stumt pipepinnsvin trillende, og jeg måtte gråte litt over at det såvidt ville hvese litt. Deretter fiska nanden fram en piggball som ho iherdig har forsøkt å telle piggene på. Mulig noen har litt fritidsproblemer her, sjøl om ho påstår at det er nok å gjøre. Jeg begynte å bli litt fortvila over at min kjæreste godisball ikke kom tilbake, for den inneholdt en halvspist tyggepinne, som jeg jo gjerne ville fortære resten av. Til slutt greide moppen å lure den fram, så dagens fangst må vel sies å være svært vellykka.

Ellers bør det nevnes at nanden farer hardt med dekketøyet for tida. Her i gården knuser man glass i stedet for å vaske dem opp. Spetakkelet gjorde at jeg jo måtte løpe ut på kjøkkenet for å se om jeg kunne hjelpe nanden ut av katastrofen, men ho ville helt klart ikke ha noe bistand, for jeg blei kort og kontant kommandert i sitt da jeg var i ferd med å forsere døråpningen. Jeg satte meg pent ned og så på nanden rydde, men skjønte ikke helt opplegget. Ho var tydeligvis veldig fornøyd med at jeg ikke gjorde noen forsøk på å komme nærmere, og mumla noe om at det var heldig for oss begge at jeg er såpass god på avstandskommandoer. Utfallet kune visst i verstefall blitt usannsynlig plagsomt for meg og katastrofalt for hundeutgiftskontoen.

Vi har fått litt ordentlig snøføre og det er passe kaldt, så jeg får tusle barbeint ute, heldigvis. Det er så mye lettere å ta seg fram da. Det er kjempestas å være ute i den fine løssnøen, så nå har jeg ikke tid til å sitte her lenger. Jeg skal ut å lage snøstorm.

Frydefull hilsen fra snøbradoren Ariell

En prøvelse

At jeg har en krevende nand er ingen hemmelighet, og vi har igjen hatt en tre dagers utflukt. Mandag bar det nedover den lange, trange dalen med en trøtt og ltie reiselysten tobeint. Det blei en ekstra lang tur da vi måtte vente på at det skulle settes inn en erstatning for en møtende buss som hadde havarert. Med tre kvarters forsinkelse tok bussturen tre timer. Vi hadde mye å bære på, så vi venta tålmodig på toget. Heldigvis var NSB for en gangs skyld i godlunet, så vi kom oss til Tigerstaden uten større komplikasjoner. Etter en kjapp matbit, satte vi kursen mot et egna sted for oppstalling. Ingen grunn til å traske mer enn nødvendig med sekken full av en murstein av ei datamaskin, pluss diverse andre nødvendigheter.

Gårsdagen begynte tidlig. De blodtørstige hvitfrakkene på Rikshospitalets endolab fikk anledning til å beundre meg mellom nålestikk og andre grufulle prøvelser. Nå slapp nanden heldigvis unna med et mindre blodtap og har fått i hus en ny ladning medisiner. Etter bestikkeler og diverse papirflytting stressa vi ned til Blindern for å avlevere nandens treskeverk som skulle klargjøres for eksamensprøvelser. Så var det tid for en sjeldent usunn frokost, men den sov jeg meg igjennom så i den saken har ikke nandnen noen å dele sin dårlige samvittighet med. Etter noen timers ro og hvile måtte vi ut en tur igjen. Rotenanden fant på altfor mye rart, men vi fikk da gjort det vi skulle, og nanden var nærmest i fyr og flamme etter en hot opplevelse på Peppe`s. Vel tilbake til ei seng å sove i tok vi tidlig kveld, men nanden var stadig småbekymra for påfølgende dag.

Dagen i dag måtte nanden opp enda tidligere enn i går, og enda greide ho å fikse stress i lange baner. Vel innstallert på et stille rom med egen vokterske fikk jeg fri, mens nanden var flink jente og knotta i vei på uhyret av ei datamaskin. Heldigvis var det ikke en altfor lang prøvelse, og vi kunne rekke hjem i god tid før midnattstrollet, noe vi begge satte stor pris på, for vi er slitne begge to etter tre utfordrende dager på farten.

Nå skal jeg får nanden til å vanne kveldskjeksen min, så nå må jeg avslutte dagens beretning.

En småsliten hilsen fra Ariell