Rooolig

.... er nandens yndlingskomando for tida. Det går så seint at jeg rett og slett blir litt utålmodig av hele greia. Jeg skjønner jo at det er livsfarlig glatt en del steder, men jeg synes ho er ei skikkelig pyse. Litt svinn må en jo regne med.

Forresten er det et styr uten like når vi kommer inn igjen også. Først blir jeg tørka med papir for å få vekk den verste søla før ho sprayer på en slags sjampo som ikke skal vaskes av med vann.Når den er massert inn skal jeg tørkes med håndkle. Så er det labbene som skal igjennom samme ritualet før de smøres med noe ekkelt klin som lukter vondt. Når labbene mine har fått sitt, må selen min vaskes og smøres også. Den får liknende behandling som meg, men den har sin egen såpe og eget fett.

Her om dagen satte nanden i gang med sånn hylekonsert. Det skjer gudsjelov ikke så ofte. Til og med en stødig labrador kan bli litt småbekymra av slikt styr. Ho sto i gangen og holdt på med noe jeg ikke aner hva var. Plutselig kom ho hylende inn på kjøkkenet med armene flaksende i alle retninger. Jeg sto bare der som et spørsmålstegn og lurte på hva ho egentlig holdt på med. Etter hvert gikk ho ut igjen og blei borte en liten stund. Herregud. Gale tobeinting altså. Er det noen som kan forklare meg hvorfor tobeinte oppfører seg så rart? Jeg skjønner meg virkelig ikke på slikt jeg.

Hilsen labbetusse som lurer

Helt rått!

Jeg er erklært frisk og sprek seksåring og er hoppende glad for det. Det blei litt småpes med den turen innom dyreklinikken. Vet'en var ny og så har jeg jo hatt noen litt småekle opplevelser der jeg bare sovna. Ja, og så den gangen da de pirka meg i armhulen for å dra ut tråden de hadde lappa meg sammen med. Jeg skjønner at jeg skal opp på det bordet da. Da kommer det gjerne noe godt. Det hender jeg blir litt pesete av det også. Litt vanskelig det der å bare være rolig hund når det lukter så mye rart og en ikke er helt sikker på hva som skal skje. Men veterinæren var grei, og veldig grundig sier nanden.

Vegg i vegg med dyreklinikken ligger zoobutikken. Vi var inn der en tur også og nanden kjøpte noe vi aldri har kjøpt før. Det var noen slags frosne pølser. Jeg har fått smake litt og det er bare kjempedigg. Nanden er litt forsiktig for ho er redd det kan bli for kraftig kost for ei lettföra labbetusse som meg og er ikke helt sikker på om de herlige rå pølsene passer meg så bra. Jeg krysser labber og ører i håp om at jeg får fortsette å spise denne kongelig gode maten.

Jeg har forresten også fått smaken på elglort. Nanden min liker ikke at jeg spiser det, så jeg prøver litt i smug. Merker ho det så truer ho med at jeg ikke får være løs hvis jeg ikke lar møkka være. Ho skjønner ikke at elgbæsj er fint for meg :-( Hestepærer er ikke så godt nemlig og det har ho vært veldig glad for.

Rå hilsen fra Ariell

Det har skjedd noe stort

Tidligere denne uka var vi på en liten utflukt igjen. Vi hadde med oss tobeint avløser for meg, bare sånn for sikkerhets skyld. Nanden er jo ikke lettest å passe på. Turen gikk innom mitt opphavssted, førerhundskolen. Der var det ganske stille og rolig. Sist vi var innom var det fordi nanden greide å ødelegge klipsen på bukgjorden på selen min. Denne gangen var visst ikke ei ny reim nok. Nå er hele selen ny! Det er litt uvant ennå og nanden smører og smører for å få den litt mykere. Den er nemlig kjempestiv og ho sier det er fordi den er knusktørr, slik nytt lær pleier å være. Derfor må den stelles skikkelig fra starten av slik at den blir god å gå med for meg også.

Det har skjedd noe rart etter at vi begynte å bruke den selen. Jeg greier ikke å snike med meg noe småsnacks uten at jeg blir ferska. Jeg synes jo det er litt synd, men nanden er svært så fornøyd. Det er fint at den nye selen gjør det bedre for oss å gå ned trapper. Ingen henging i selen ned trappa og ingen skummel bøyle som kommer farende over hodet mitt hvis min tobeinte må slippe den. Nå kan jeg faktisk føre nanden min pent ned ei hel trapp uten noe pes og det er fint. Selen klemmer heller ikke bogspissene mine, slik gamleselen gjør, så det blir lettere og mer behagelig å gå. Nanden min synes også det er bra at den er dobbeltsydd for da strekker den seg ikke så lett, men det var det med stivheten da. Det tar litt lengre tid før den blir myk. Derfor får selen min massasje med noe kliss som lukter litt rart.

Nanden har kjøpt ny gummikarde og den lukter også litt merkelig. Det gjør ikke så mye for det er kjempedeilig å bli gnikket og massert med den. Da detter det av masse hår også og så slipper jeg å klø sjøl. Nei forresten. Det hender jeg må hjelpe til litt, bare fordi det er så fryktelig godt. Nanden ler av meg når jeg står og gynger med en labb i været og liksomklør meg.

Labbene mine har det fortsatt ikke bra og nå er det snart slutt på maten fra Olivers. De som selger den skal visst begynne å selge et annet för, så nå lurer nanden på hva vi skal bytte til. Det er visst ikke så lett å finne et annet for som inneholder så mye kjøtt og samtidig passer til en lettföra labbis, men ho har lova meg at jeg fortsatt skal få ordentlig mat og kanskje litt annet enn bare tørrför en stund framover.

Hilsen Ariell som er rein og fin i tøyet

Hoppsann!

I dag henta nanden en lang og tung pakke. Det lukta ikke noe spennende av den, men jeg måtte følge med når ho åpna den. Jeg skjønte ikke så mye for det var bare noen stenger og treplanker inni den, men da nanden hadde pusla den sammen så jeg at det var et sånt kjempeskummelt hinder til å hoppe over. Et sånt som finnes på sånne store åpne plasser med masse hunder og mennesker rundt. Jeg er kjempeglad i å hoppe og hopper over det meste bortsett fra sånne ekle lydighetshinder. Nanden trur det er de høye stengene til å sette flere planker i som skremmer meg, så nå har ho bestemt at de hjemmelaga hinderne skal byttes ut med et sånt skummelt et. Vi måtte jo prøve litt da og nanden viste meg at det går ann å hoppe på midten av hinderet. Hvis jeg hopper rett over slipper jeg å bekymre meg så mye for det som er på sidene.

Nanden satte ikke opp så høyt hinder i dag for det er jo ikke meningen å skremme meg enda mer, sier ho. Dessuten skal jeg ikke bli noen spranghest sjøl om jeg nok må finne meg i å hoppe over et hinder som er litt høyere enn meg sjøl.

I går var jeg dohund og hadde det ganske fredelig, bare naden som sjekka om jeg hadde det fint og kosa litt og sånn. Jeg fikk være med når nanden hadde matpause og traff noen nandesøsken også. Det var stas og så fikk jeg knaskerøtter av min tobeinte og det er skikkelig knask :)

I dag har jeg vært rektorhund igjen. Både rektor og han mannen osm har flytta inn på det lille rommet med masse stoler og bord er veldig hyggelige mot meg så jeg koser meg masse. Ho som stikker av med nanden min rett som det er synes hunder er skumle dyr, men meg tør ho prate litt med. Av og til får jeg en liten kos også. Jeg er jo bare snill og grei hund, ja nesten bare i alle fall. Jeg biter ikke da, men jeg kan jo bli litt ivrig av og til.

Nå har jeg lagd meg ny rundkjøring og på jordet er det blitt hardt med litt løs snø oppå så da slenger jeg meg opp og ned fra brøytekantene og tar meg en freserunde innimellom. Snø er herlig :)


Hoppende hilsen fra Ariell

Hei der ute i vinterkulda!

Voff så kaldt det blei da gitt! Det er jo nesten så en fryser labbene av seg jo. Enda godt jeg har vinterpelsen min. Den beskytter i hvertfall resten av kroppen. Jeg får beholde håret mellom tredeputene siden det gir litt beskyttelse.

I dag morges hadde nanden min til og med problemer med å få opp ytterdøra da vi skulle ut. Sånne gamle dører tåler ikke å bli dratt så hardt i heller, så ho prøvde jo å være litt forsiktig. Vi kom da ut.

Det er ganske rolig for tida. Bare de vanlige rusleturene til hestene og til bussen når nanden skal prøve å lære de bråkebøttene noe. Jeg trur ho synes det er ganske vanskelig for ofte sukker ho og rister oppgitt på hue. "Sånn var det ikke da jeg gikk på skolen," sier ho og da synes jeg nesten at jeg må legge en trøstende labb på kneet hennes og fortelle henne at jeg i hvert fall ikke er noen sånn bråkmaker og gjerne vil ha litt oppmerksomhet. Dessuten har jeg blitt degradert fra rektorhund til dohund på onsdagene. Det er fredelig nok på den handicapdoen da, men jeg blir veldig glad når nanden stikker innom for å spørre om jeg trenger å vannes eller luftes. Ho er innom ganske ofte og vanligvis sier jeg bare at jeg trenger en snill og god hånd som kan kose litt med meg, og da får jeg det for en liten stund.

En bytur i forrige uke var absolutt nødvendig mente nanden, men uff for et treeegt menneske da. Ho sitter godt når ho først har satt seg ned et sted. Jeg traff noen flere firbeinte kollegaer da, men ellers skjedde det ikke så mye spennende bortsett fra et par små snuseturer i Josefineparken. Nanden rakk absolutt ikke å gjøre alt ho hadde tenkt og fikk så dårlig tid at ho måtte krysse de korte fingra sine i et intenst håp om at ikke NSB hadde noe tull på gang akkurat den kvelden. Sånn er det når alt skal skje i siste lita, lille nandefø

Nei nå vil jeg ha mat. Det får da være grenser for hvor lenge de tobeinte skal få sulte en stakkars liten labrador.

Hilsen lille meg