Sol på kroppen

Den deilige aprilsola har kommet tilbake etter et par dager med ganske grått og vått vær. Det er deilig å ligge ute nå i det fine været, og nanden er som vanlig alltfor mye inne sjøl om vi jo har våre utflukter som fort tar noen timer også.

Jeg er blitt den lykkelige eier av en stor pose griseører, visstnok som plaster på såret for noe nanden hadde bestilt, og som tok fryktelig lang tid. Årsaken spiller strengt tatt ingen rolle. Griseører er griseører og glir ned på høykant.

Nå har nanden bestilt nytt fôr igjen, men ikke en 15 kg sekk denne gangen. Ho har forsikra seg om at det nye fôret er fritt for hvete og soya, men er spent på hvordan det ellers vil fungere. Det er visst svenskprodusert med råvarer av svensk opprinnelse, så det er i alle fall litt mer i tråd med nandens oppfatninger av hvor lite hensiktsmessig det er å sende maten jorda rundt før den skal spises. Så får tida vise om det fungerer godt for meg og ikke minst om nanden er tilfreds med sammensetningen. Ho har ment noe om at det nesten er håpløst å tolke sånne ingredienslister fordi en sjelden kan være sikker på om innholdet er oppgitt i rå eller tørr vekt. Dermed kan det visst være smått med ingredienser fra dyreriket sjøl om de står først på lista. Knotteri er ikke noe enkelt tema her i gården. Resultatet blir fort både hår og annet avfall i store mengder, masse luft i magen, litt ekstra hundelukt og i verste fall sånn ekkel kløe

Jeg har forresten oppdaga at hestegodisene er store og gode. Nanden min sier at jeg ikke er hest sjøl om stelleredskapen får det til å se sånn ut, og prøver alt ho kan å holde godsakene unna grådige, altetende prærieulver. Urettferdig at hesten får så store godbiter, mens jeg bare får småsmuler som jeg ikke kjenner at jeg spiser en gang. Denne gressspisende giganten, som er så nysgjerrig foran, harikke alltid like god kontroll på sine spiselige saker, så det hender jeg greier å knabbe noe. Jeg er da ikke labrador for ingen ting, så jeg veit å følge godt med på andres sløsing med matnyttige essurser. Her skal ikke noe gå til spille nei.

Kjennes ut som jeg fikk innovermage bare av å skrive om mat, så jeg får gå og se om jeg kan få lurt til meg en lekkerbisken.

Sulten hilsen fra Ariell

Hjelpe meg...

Nå er nanden min lite fornøyd. Etter en alvorlig prøvelse i matlaging (grønnsakslassagne) som lukter veldig hvitløk), er visst resultatet publisert. Det er sjelden nanden viser at ho plages nevneverdig av karakterer som ikke er av de aller beste, men denne gangen var det tydeligvis en skikkelig nedtur å havne midt på treet. Nå er det altså kritiske tilstander her i prærieflokken og jeg forsøker å ordne opp som best jeg kan med sprett, sprell og kos, men strekker visst ikke helt til. Nanden kommer bare med en rar grimase som kanskje skal likne et smil, stryker meg over ryggen og sier jeg er fin jente. Dette er ikke mye overbevisende altså og jeg er kjempebekymra for henne akkurat nå.

Nå blir det visst noen flere litt rolige dager. Ingen store utflukter den nærmeste uka. Det er helg og den skal nytes, bare jeg får en glad nand igjen.

Frustrert helgehilsen fra Ariell

Et døgn på farten

Etter en vanlig fredag med buss, mer buss og venting på at nanden skulle bli ferdig med sin kjøkkenleksjon, satte vi nesa hjemover igjen. Det var i alle fall det jeg trudde, men da vi kom til Kongsberg skulle vi ikke finne noen buss. I stedet henta vi nøkler og nanden pakka om sekken før vi reiste videre til Oslo med tog. Vi var på et hotell, på noe nanden min kaller seminar. Der var det mange tobeinte og noen firbeinte i sele.
Jeg sov for det meste for nanden satt så rolig, så da var det ikke nødvendig å passe på. Innimellom hørte jeg noe klikking og diverse hundelyder, men fant ut at det ikke skjedde noe spennende, så da gadd jeg ikke reagere mer. Etter en taxitur tilbake til Oslo S hjalp jeg nanden et ærend innom Oslo City før vi toget tilbake til Kongsberg for å sove.

Nå er vi hjemme, sola varmer deilig på kroppen og jeg får kose meg masse ute. Tundammen har tørka helt inn. Det er virkelig trist. Den var jo så fin å labbe i. Det hender jeg finner en etterlengta snøflekk i et skyggelullt område. Da skal det både rulles og snøspises, men slike deilige flekker er det blitt langt mellom nå, og de begynner å bli så små at de ikke har plass til en hel hundekropp.
Nanden har gjort unna helgehandelen og skal forberede seg til eksamen. Eksamen er noe merkelige strevsomme greier som kommer like brått hver gang. Merkelig nok er det ved juletider og nå om våren det skjer. Det som er ekstra snodig denne gangen er at kjøkkenet er så viktig. Ellers pleier eksamensforberedelser å innebære timevis ved datamaskina.

Nå vil jeg ut å nyte mer av den fine sola. Nanden min truer med ørerens, men det øret gidder jeg ikke å høre på akkurat nå. Seinere kanskje, når jeg finner ut at det muligens kunne være godt.

Vårlig solskinnshilsen fra Ariell

Elefantastisk!

Jeg har fått meg en ny pipekompis. En lyseblå elefant med rosa negler. Gleden var stor da jeg oppdaga at det ikke er så alttfor vanskelig å få den til å pipe. Noen pipedyr trenger særdeles tøff behandling før de gir fra seg noe lyd.

Vi har så langt hatt ei fredelig påske. Litt vel fredelig etter min mening, noe jeg prøver å fortelle nanden min av og til. Da truer ho med å kutte ut solsikkeolja jeg (i mangel av finere vare) får i maten for tida. Ho sier jeg blir helt propell takket være den høye energitettheten i fettet, men sier at det er godt å se at det er liv i meg. Da blir jeg så glad at jeg nesten setter hele meg på fanget hennes.

Nå er besteforeldrene til nanden, eller trekkfuglene som ho kaller dem, kommet hjem fra sitt vinterige opphold i varmere strøk. Da måtte vi jo oppom å hilse på, og jeg fikk masse kos. Nanden hadde egentlig ikke tenkt jeg skulle få være med opp i stua, men heldigvis tok far i huset affære, for han mente at jeg ikke var så sølete som mitt tobeinte vesen ville ha det til. Så jeg fikk komme opp og behåre mine gamle venner. Nå høres jeg ut som en ustelt labraslask, men sånn er det ikke. Jeg var nystelt før vi gikk hjemmefra, men nå detter det av pels hele tida. Både jeg og nanden gjør vår daglige innsats for å bli kvitt løshåret, men det kommer bare enda mer,

Våren er i ferd med å rydde vekk de siste snørestene her nede. Det er fortsatt bløtt og klinete, men deilig med barmark å gå på. Da kan vi sette opp farten litt mer, og klørne får komme tilbake til sin normale lengde. Siden de får lov til å være en anelse lengre om vinteren for at jeg skal ha noe å "holde meg fast" med er det litt ekstra fokus på manikyr og pedikyr akuurat nå. Snart er de tilbake til normalen, eller fra kort til korkort, som noen sier når de mener nanden er pirkete på klolengden. Med et par ekstra stelleøkter går det helt greit, og min private labbepleier begynner å blir rimelig fornøyd. Det hjelper visst med en tur ut i sølevær.før neglestellet. Jeg liker ikke fotbad, men en real labbetur i søla har jeg ingen ting imot.

Nå kan jeg igjen liste meg rundt som en snikende ulldott, som nanden kaller meg i slike hårete tider. Håper bare ho ikke tar feil av meg og alle smådottene som ho stadig jakter på.

Påskehilsen fra teppeleggeren Ariell

Månedens favoritt - Oster strigler

Min favoritt denne måneden må utvilsomt være de nye hestebørstene fra Oster. Jeg har jo skrevet om dem før og syntes de er stas, både å bære på og børstes med. Nå i disse tider hvor hårslipp er en nødvendig del av forberedelsene for sommermåneden, blir det mange ektsra tak med børsten, noe jeg setter stor pris på, bare nanden bruker rett børste. Jeg liker nemlig ikke sånne lusekamgreier som drar og lugger i håret mitt.

Min mening:

Gummistrigla roter opp og fjerner enorme mengder løse hår og den er en drøm å gnikkes og gnubbes med. Den er mjuk og god og kan fint brukes også på de litt mer følsomme stedene.

Børsten med fin bust brukes til siste finpuss og er kjempegod den også.

Nandens tanker

Jeg liker egentlig ikke store børster til hund, men Osterstriglene er veldig gode til litt større hunder, sjøl om de egentlig er laget for hest. De har ergonomiske håndtak som gir godt grep og god følelse med hva en gjør. Dermed er disse børstene suverene for meg som hele tida trenger å kjenne hva jeg driver med når jeg ikke ser. Det er et stort pluss at dette er børster som både jeg og hunden liker. Ingen børsting på nåde her i gården nei. Bare rein nytelse og trivelige stunder med effektivt pelsstell. Gummistrigla rusker skikkelig i pelsen når den brukes i sirkelbevegelser og gjør jobben mye bedre enn vanlige gummikarder til hund. Brukt medhårs tar den ut mye hår av pelsen. Finkosten gir en god avslutning på stelleøkta og tar rester av løse hår og annet snusk. Gummistrigla kan også gjerne brukes til å renske finkosten med når den er blitt full av hår. Disse striglene koster litt, men er verdt hver eneste krone.

Kjære du min hårdott...

Nanden kjemper en hårfin kamp for tida. Jeg har med egne øyne sett hvordan ho prøver å ribbe hest. Et lite pent syn. Jeg blei nesten litt skremt av alt det håret som flkasa rundt omkring.

I dag morges så det ikke ut etter at jeg var ferdig stelt heller. Enda så ofte jeg børstes hadde vi nesten lagd vegg til veggteppe på kjøkkenet innen nanden var fornøyd. Vel. Helt fornøyd blei ho visst ikke, for ho sier at jeg ikke ser ut i måneskinn. Jeg burde vel heller ikke være med ut i solskinn med det utseendet mitt.

Snart har nanden både nakenhund og nakenhest, for her går det virkelig hardt ut over pelsen. Likevel sukker ho bare og sier at det fortsatt er massevis av hår som skal bort.

Sol og regn tærer hardt på snøen her nå. Det ligger fortsatt litt på jordene og ellers der sola ikke slipper så lett til, men på veien vår er det søle og vann over alt.

Nå skal jeg ut å nyte litt mer av påskesola.

Hårete kos fra Ariell

Mmmm. fiskekaker

I går var ny kjøkkenfredag. Det vil si. Jeg var jo ikke på kjøkkenet da, Nei, jeg måtte nok bare ligge rolig å la meg friste av fiskelukta. Da nanden langt om lenge var ferdig med fiskesuppa, oppvasken og noe mer jeg ikke aner noe om, fikk jeg endelig komme fram fra kroken min. Ho var til og med så grei at ho delte ei fiskekake med meg. Åååh så nydelig. En labradors lykkestund! Bare synd det varte så kort.

Sola steiker der ute og har greid å lage masse søle, is og snøslaps. Om kvelden fryser det på så alt blir steinhardt og ekkelt å gå på-

Elgetrioen kommer trofast på besøk hver kveld og blir nesten helt til frokost. Nanden er imponert over at verken jeg eller de gidder å lage noe oppstyr. Jeg kan gå ut og tusle turen min bak huset, og nanden venter tålmodig på meg, mens elgen fortsetter å elge seg, bare noen titalls meter unna.

Nå vil jeg ut å nyte påskesola. Det er snart så en kan steike flesket sitt i dagens første solstråler også. Er man som meg og ikke har så mye flesk, kan man uansett få varma kroppen sin. Det skal bli deilig det. Jeg liker vinteren, for det er herlig å rase rundt i snøen, men det er nydelig å ligge ute og deige seg i sola også. I sommer skal jeg bade masse. Det hjelper ikke hva nanden, doktor dyr eller andre måtte mene. Jeg er blitt snytt for så mange sommerbad at jeg allerede har begynt å forberede badesessongen med litt plasking i sølevannet her ute på tunet. Andedammen kaller vi det, og snart kommer det sikkert ender der også. De pleier det nå om våren når elva blir for stri. Nanden sier den dammen er så djup at ho nesten er redd for å drukne der sjøl. Ho mumler noe om dårlig svømmeundervisning og tilhørende resultater. Jeg har jo prøvd å lære henne opp, men noen tobeinte er ekstremt tunglærte. Det får likevel ikke legg noen demper på min badeglede, bare spar meg for såpevasken.

Hilsen svømmedyktig labrador som gjerne vil bade med en gang









¨

Gjestene jeg ikke får hilse på

Er jeg blitt hest nå?

Jeg trur det har tilta fullstendig for nanden. I dag henta vi ei pakke som inneholdt to hestebørster. Og gjett hva... De var til MEG!
Er det virkelig mulig? Forresten har jeg vel ingen børster fra før, eller? Hva er det nå i den bøtta uti gangen mon tro? Et søtt lite lager med diverse stellereskap kanskje.

Nå er ikke disse hestestriglene så store, så de egner seg egentlig ganske fint til en passelig stor hund som meg. Det lukta ganske spennende av dem også, så jeg ville gjerne bære litt på dem. Den ene er en gummistrigle av den snille typen. Nanden gir seg nemlig over når det gjelder kvalitet og effektivitet på hundebørster. Gummikarder til hund er visst litt ymse og gjør sjelden en særlig god jobb. Den andre børsten jeg har fått er egentlig en ansiktsbørste. Den er veldig god så den vil jeg gjerne børstes mer med.
Egentlig er jeg jo ganske heldig for nanden er nøye på at vi begge skal trives godt med utstyret. Ho vil ikke at slike stelleøkter skal være bare et nødvendig gjøremål, men at det også skal være kvalitetstid. En fin og behagelig stund for oss begge, samtidig som en drar nytte av alle fordelene ved pelsstellet.

Fornøyd hilsen fra en litt mindre hårspredende Ariell som trives godt som "hest"