Hei og hopp i snøkavet

Jeg fikk være rektorhund før jul og nå får jeg noen uker til som inventar på rektors kontor. Der ligger jeg og drømmer søtt om snødekte jorder, noen snille hender som tar på meg og en saftig kjøttbit.

Nanden mener jeg er en skikkelig masekropp innimellom. Feil igjen! Jeg er ingen masekropp, jeg er nemlig en kosekropp hvis noen skulle være i tvil om det.

Det er blitt masse snø der ute og når jeg prøver å hoppe over brøytekanten så sitter jeg plutselig fast og må streve masse for å komme løs. Nei, det er best å holde seg på veien nå.
Labbene mine er kjempetørre og inne sklir de i alle retninger. Når det er litt nysnø på veien er det greit å gå ute, men hvis snøen har pakka seg til er den ikke alltid like god å gå på. Sokker liker jeg ikke å ha på. De er skikkelig vemmelige og jeg gjør alt for å bli kvitt dem så nå har nanden min gitt opp. Ho prøver å smøre labbene mine, men det er ekkelt det også. Det ho bruker nå smaker ikke noe godt, så jeg gidder ikke å prøve å få det vekk, men fytti æsj for noe griseri da. Ho smører ikke så mye med den for ho er redd det skal bli enda verre, så ho prøver stadig å finne andre løsninger.

Nå får jeg noe oljeklabb i maten min igjen, men det tar noen uker før vi ser om det fungerer. Jeg klør ikke så mye etter at jeg har begynt å spise Olivers Lam. Vi prøvde en sekk med Eukanuba lam og ris for oldinger, men den blei det bare mer kløe og masse håravfall av. Nanden liker ikke at jeg bæsjer så mye, men har sagt at vi får fortsette med Olivers en stund til fordi det i hvert fall ikke gjør kløen verre. Nå er det forresten slutt på alt av hundekjeks og sånn. Jeg får bare tørka, reine kjøttprodukter, fisk og lever og sånn, og så en gulrotbit i ny og ne for å rense tannebissene.

Vinterhilsen fra sårbeint prærieulv