Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 15. mars 2008

Fin middag

I dag fikk jeg en bedre søndagsmiddag bestående av reinsdyrkjøtt. Håper ikke det blir lenge til neste gang, for det var virkelig godt :-D
Nanden sier at det snart er tomt for gamleföret Olivers lam, men hvis det betyr at jeg får mer god mat, er jeg slett ikke lei for det. Jeg vil gjerne ha masse god mat. Hysj. Det må ikke nanden min få vite. Ho er redd jeg skal bli for tjukk sjøl om jeg trimmer ganske mye.

Vi stortrives fortsatt med den nye selen vår. Den blir fort stygg i det søleværet vi har nå, så her i gården brukes det mye tid på stell av både meg og arbeidstøyet mitt. Nanden sier at småting en forsømmer en dag eller to fort utgjør et helt dagsverk når arbeidet skal tas igjen.

Nå er det visst noe de kaller påske. Påske er når det er massse tobeintinger overalt her oppe, fordi de skal leite etter litt mat før de finner veien til fjellet. På fjellet går de visst masse med planker på beina. Noen har med seg hunder også. Jeg er glad jeg ikke er sånn påskefjellhund for det høres ikke noe godt ut for labbene mine. De blir stelt veldig pent med, men har likevel litt vanskelig for å bli bra. Det går bedre nå med nytt för og den nye potvoksen, så vi håper de skal bli gode som nye etter hvert. .
Det er heldigvis ikke så mye salt på veiene her så det svir ikke sånn som det ofte gjør når vi er på bytur, men jeg blir fort sårbeint av å gå på grus, asfalt eller skare. Det beste vinterføret for labbene mine er når vi har nysnø og ikke så mange kalde grader. Da har de det ganske godt.

Veien bort hit til oss er blitt ganske våt og sølete, med masse svære dammer. Noen steder er det også mye is. Det er veldig vanskelig å lede nanden trygt utenfor alle dammene, for på jordene ligger det jo fortsatt en god del snø, men vi sniker oss fram og går sikksakk der det trengs. Det har gått fint så langt.

Nei, nå må jeg ut i ruskeværet å se om det er noe spennende på gang her ute på prærien. Kan jo ikke være inne hele tida.

Hilsen prærieulven Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar