Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 19. september 2008

Operasjon "flekk vekk"

I dag har vi vært på ny utflukt til Notodden. Vi fikk en lengre stopp en planlagt på Kongsberg fordi nanden min gjorde en lite delikat oppdagelse. På ryggen og krysset hadde jeg to klissete flekker etter bussturen, så ho fant det best å forsøke og bli kvitt svineriet før det blei helt håpløst å få bort. Nanden måtte dermed oftre sin reisehårbørste. Vanligvis ligger hundekam og saks i sekken, men når en trenger det mest er det sjølsagt ikke med. Etter iherdig børsting, en dæsj toalettsåpe og noen meter tørkepapir greide ho til slutt å "ta knekken på flekken." Ho truer nå med å få tak i ei lita sprayflaske så vi kan ha tørrsjampo i bakhånd i tilfelle slike kriser. Husk kam og saks også da nandefø, ellers går det hardt ut over hårbørster og negler.

Som vanlig har jeg holdt meg pent i ro i kroken min, mens nanden har pesa rundt på kjøkkenet. Det er visst ganske slitsomt trur jeg, for da ho var ferdig var ho varm og rød i toppen. Ho oppdaga visst også at ho ikke hadde pusta skikkelig på en stund, for ho trakk pusten hørbart da ho kom for å finne meg. Nå er jeg visst ikke så vanskelig å finne. Det er bare å gå etter dunkelyden.

På Kongsber blei nanden stående i dokø mens vi venta på bussen. Ho måtte sjølsagt finne på å irritere seg over ei håpløs kjerring som plutselig fant ut at ho bare måtte på do før oss, sjøl om ho hadde stått der en stund mens det var ledig og hadde hatt god anledning til å få gjort sitt bedritne ærend. Hastverk hadde madamma i hvertfall ikke for nanden rakk å fundere lenge over hvor vidt det kunne dreie seg om bosetting på permanent basis.

Nå er det helg og masse skolearbeid for husets tobeinte. Til uka skal vi visst bo noen dager på Høgås. Det er forelesninger hver dag så da mente nanden det var best slik, så slipper ho å gå glipp av noe. Det er lenge sida vi har bodd der oppe nå, men det er et veldig fint sted. Dessuten har studentsamskipnaden skaffa seg ei dame som de bør ta godt vare på. Ho huska oss fra før og visste til og med hvilke hybel vi har pleid å ha. Nanden så ut som ho hadde detti ned fra månen etter den telefonsamtala. Godt det i alle fall finnes noen tobeinte som ikke har som livsoppgave å være vanskeliig.

Ha en rå helg og nyt det fuktige høstværet :)

Oisann! Her blei det mye godlukt gitt..

Fjertelig hilsen Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)