Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 24. november 2008

Mer besøk!

Vi har hatt overnattingsgjest igjen. Denne gangen fikk sommerstua, eller musestua son nanden har døpt den om til, virkelig gjennomgå. Alle de gamle teppene mine måtte kastes. Musa hadde nemlig vært så ugrei å lorte dem til. Uoppdragne krek altså. Dermed måtte jeg si farvel til det fine, røde ullteppet som det er brodert navnet mitt på også. Jaja. Godt jeg har andre tepper jeg kan brukie. Dessuten er jo saccosekken ubeskrivelig god å ligge i da.
¨
Nanden er litt bekymra for broren sin som er på sjukehuset og får reparert labben sin. Han må være der noen dager siden det kan hende at han får mye vondt. Det viktigster er jo at han blir frisk og rask så han kan løpe med meg igjen. Han har ikke vært så god til det den siste tida.

Uka som gikk har vært ganske stille og rolig, med unntak av fredagen. Da hadde vi med vårt faste reiseføge på bytur. Både ho og nanden fikk ødelagt litt penger. Ingen av butikkene vi gikk i var særlig spennende, bortsett fra matbutikken da, men jeg er jo såpass veloppdragen at jeg ikke finner på noe sprell der inne.

Nei. Dagen er for kort til å bli sittende her. Nå må jeg ut å gjøre noen ærend. Litt kaldt på labbene om dagen, men det verste er det ekle underlaget som enten er glatt eller hardt og vondt å gå på.

Vinterlig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar