Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 17. januar 2009

Vanskelig å stå på beina

Det er skikkelig pyton der ute nå. Det har lagt seg litt snø oppå speilholka og det såpass kaldt at snøen ikke fester seg. Ikke lett å holde seg oppreist nå nei, ikke engang for meg på fire bein som pleier å være ganske stødig. Verken klør eller brodder få noe tak, så det er virkelig risikosport å ferdes utomhus nå.

I går var det årets første skoledag for oss. Det vil si. Nanden kunne vært på skola før denne uka, man det orka ho ikke. Ho var sliten og ville bare hjem da ho endelig var ferdig og vi kunne gå til bussen. Ho har planer om å dra på forelesninga på tirsdag, men det er jo en hel dags foreteelse med reising og venting på kveldsbussen hjem, så ingenting er sikkert før vi eventuelt sitter på bussen nedover. Nanden mener den tida kan brukes mer effektivt til lesing på egenhånd. 12-13 timer dautid for å få med seg ei forelesning på tre timer er mye bortkasta tid etter hennes mening. Ikke så lett å bruke den tida til noe fornuftig når en trenger hjelpemidler til alt av skolearbeid. Bøker i punktskrift er det lite av for tida og dessuten er de krevende å drasse rundt på.

Nå skal vi ut å danse isdans, så nå må jeg avslutte.

Stor helgeklem fra Ariell




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)