Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 7. februar 2009

Stadig noe fanteri på gang

Nå har pelsen snart vokst ut der dyrlegen måtte barbere for å undersøke hevelsen jeg fikk på starten av året. Etter onsdagens dyrlegebesøk ble jeg satt på en ukes daglig ørevask fordi nanden mistenkte at venstre øret ikke var helt bra. Vetten sa det bare var en anelse hvitt belegg, ikke noe irritasjon og mente at jeg er heldig som har en så påpasselig nand. I dag har jeg fått flere vondter så nå orker jeg ikke å gå så mye. Piper på nanden min når det blir for kjedelig å være meg. Ho er sjølsagt kjempebekymra, særlig fordi jeg har så vondt uten at ho skjønner hva årsaken kan være. Vi har bare vært ute på noen rolige småturer i dag og det er fin temperatur ute. Ikke er det visst noen tegn til skade heller. Ikke noen varme, hovne steder og ikke noe som gjør overveldende vondt når det blir klemt på, bare når jeg står og går. Ho lurer veldig på om jeg kan ha greid å strekke noe. Så mener ho også at helg er ensbetydende med trøbbel. Nå har jo mine vondter gjerne kommet i løpet av helger eller helligdager og i dag har også nanden innedag, sjøl om ho egentlig skulle vært på noe så sjeldent som en fest.

Må nesten benytte anlednngen til å fortelle litt om uka som har gått.
Fra tirsdag til onsdag var vi på langtur. Vi reiste til Oslo på tirsdagen. Der opplevde vi noe kjempeekkelt. Noen fulgte etter oss et ganske langt stykke, kryssa gatene samtidig som oss og stoppa opp hver gang vi gjorde det. I starten tenkte ikke nanden så mye over det, men etterhvert mente ho at ho hadde hørt snufsinga fra en kulderennende nese litt for lenge. Dessuten brukte ho veldig lang tid i noen gatekryss. Unødvendig lang tid, men det er ikke så lett å orientere seg for en bonde i byen:-) Et hvert fornuftig menneske ville forlengst ha kryssa gata og kreka seg hjem i den kulda, innen vi fikk rota oss over ei gate..Men vi var visst ikke helt aleine om å ha behov for å bruke ekstra god tid på gatekryssing. Da nanden begynte å ane uråd satte vi opp tempoet ganske mye for å komme fortere fram, men den rare tobeinte som bare måtte være med oss gjorde det samme og fortsatte å henge på inn i de mindre trafikerte gatene også. Nanden likte ikke det noe særlig. Da vi var nesten framme og nanden tok opp telefonen for å svare på en melding trakk det håpløse mennesket seg litt unna. Til vår lettelse kom det også flere kjente som vi hang oss på til vi var trygt i hus.

Etter ei overnatting på Kongsberg dro vi til Notodden tidlig på onsdagen. Der var vi også en tur på fredag, så denne uka har det blitt mye reising.

Det har vært kaldt en stund igjen, men nå har vi fått litt mildvær og mer snø. Nanden sier det er spådd mer kaldt vær. Uff. Da blir det kaldt på labbene igjen, og så må jeg være mye inne når det er så kaldt.

Nei. Nå orker ikke sekretøsa å skrive mer. Så da ønsker jeg meg god bedring og skal klage litt igjen.

Hilsen Ariell som stadig er logrende, men ikke særlig labbende

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar