I dag er det en del dur og bråk fra noen illsinte biler som er lagd for fart og spenning, så nå holder vi oss pent her ved heimen. Det er heldigvis bare en dag i året det er så
livlig her oppe, så nanden mener det bør gå an å leve med det.
Det er litt smågodt å være hjemmehund akkurat nå. Ser ut som det er himmelsk å være hjemmenand også.
Ellers har vi kommet oss gjennom en bytur med Norges SomleBaner. En tur med masse styr hvor NSB viste seg fra sin verste side med minimalt av informasjon til passasjerene. Heldigvis fikk vi god hjelp av en svært omtenksom medpassasjer både ved bytte fra tog til buss i Drammen og da vi måtte av bussen for å ta tog videre fra Asker til Oslo. Nanden liker ikke så godt når det blir slik at de reisende må gjøre den jobben transportselskapet skal sørge for. Turen blir så uforutsigbar på den måten. Heldigvis finnes det ofte snille mennesker som forstår den vanskelige situasjonen og gjerne vil hjelpe oss, men det er ikke alltid vi er like heldige, og det er ikke særlig greit å finne fram på ukjente stasjoner på egenhånd. Ekstra ille blir det når det heller ikke finnes noe informasjon tilgjengelig og alle veit like lite.
Utrolig nok kom vi da fram til målet før møtet begynte. Møtet varte så lenge at vi til slutt måtte løpe for å rekke siste tog til Kongsberg. De viktigste sakene gjensto visst fortsatt og nanden syntes det var trasig å dra, men vi måtte jo tilbake til vandrerhjemmet så vi kunne ikke vente lenger. Toget tilbake medførte både en halv times forsinkelse og et togbytte, men vi kom da noenlunde greit fram i det minste. Etter en sein trasketur gjennom Kongsbergs glatte gater var det godt å komme i hus igjen. Endelig kunne vi få sove litt før vi måtte opp igjen klokka halv seks. Vi var bare en tur innom skolen. Nanden blei dårlig igjen så ho bestemte at det var bedre å reise hjem og slappe av. Formen blei litt bedre utover dagen, men fredag var det visst ny runde, så takkebaksten på fredag måtte nanden min se langt etter.
Deilig å komme hjem og få rulla av seg byskitten. Den jobben gjør jeg alltid grundig når jeg kommer hjem fra slike byturer. Til og med de korte turene setter sitt preg på pelsen min og krever en skikkelig omgang egenpleie.
Nanden lurer på om vi skal gå ut og lufte pelsen. Kanskje ikke så dumt. Den våte snøen er deilig å herje i nå. Så kan nanden få gnikke meg tørr etterpå. Det er også veldig kos, men litt trasig med labbene der bak. De har liksom alltid levd sitt eget liv, så de trenger et fast håndgrep for at det ikke skal kile sånn.
Nei, da gikk vi ut.
Lørdagshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar