Det går hardt ut over pelsen

Neida. Det er ikke min pels det er snakk om. Den får jo stadig gjennomgå, så det er jo ingen nyhet. Nei, det er de pelsene jeg ligger på som måtte til pers.

Den blå sauen er pensjonert fordi nanden mente den hadde fått et skrekkelig utseende som ikke lot seg fikse på. Sånn er det visst med sånne som er hardt mishandla før de havner i butikk. Nå var den jo ikke på langt nær så dyr som den kunne vært, og den har jo gjort nytte for seg. Nanden hadde nok ikke kjøpt lang, blå pels hvis det ikke hadde vært et krisetifelle og pelsen blei slengt over disken til en rimelig penge. Nå har den altså oppsagt fra jobben som liggeunderlag av estetiske årsaker og ligger langt nedi en søppelpose.

Gamleskinnet som er fullt av bitemerker og har vært med på det meste, fikk en real omgang vask i går. Det trengtes visst etter en bedriten vår. Nå er det så rent og pent som det kan bli og klar for nye sprell.

Det er forsåvidt jeg også og nanden sier at jeg ikke trenger vente altfor lenge før det skjer noe igjen.

Vårt tobeinte reisefølge har vært borte i over ei uke og er endelig kommet hjem igjen. Jeg blei som vanlig hoppende glad over å se henne igjen. Ellers er det rolige dager her for tida, med de vandte turene opp bakkene. Nanden knotter litt ekstra på datamaskina og ser av og til veldig sliten ut, men jeg liker godt å ligge på beina hennes å kose meg jeg, så det går som oftest greit, bare jeg får plass til å trøkke meg under bordet. Det er en sånn dum tverrstang der, så hvis nanden sitter litt for nære bordet blir det ikke plass. Ikke en gang til ei søt, lita labbetusse som meg.

Maikveldshilsen fra Ariell