Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 26. mai 2009

Et deilig hundeliv




Bildet viser en av selemodellene nanden kan driste seg til å kalle ordentlig førerhundsele. Ho hadde en skikkelig smørerunde på denne for en annen førerhundbruker, da selen er helt ny og ganske tørr og stiv. Og jeg fikk lov å prøve. Vi likte den godt begge to. Fin sele. Heldighunden som har en slik.




Innimellom tilgodeser værgudene oss med litt sol. Det innebærer også at en labradorkropp setter ekstra pris på badelivets gleder. Nanden er egentlig ganske streng når det gjelder bading, men har latt meg slippe til i Hurdalsjøen et par ganger de siste dagene. Det har vært virkelig deilig. Dessuten får jeg fortsatt masse skryt for at jeg ikke stikker til vanns uten tillatelse.

I dag fikk jeg skylda for at nanden min forsov seg. Det syntes jeg er urettferdig, for det var aldri min mening at ho skulle legge seg igjen etter turen jeg gjorde krav på i sekstida i morges. Av og til må jeg bare tidlig ut for å se på været, og i dag var det så absolutt en fornøyelse. Det var kke fullt så moro da min tobeinte spratt opp klokka åtte og nærmest løp gjennom lukkede dører uten å servere meg frokost. Jeg fikk den jo til slutt, men etter mine begreper måtte jeg vente unødvendig lenge på mine oppbløtte knotter.

Nå er det seint på kveld og på høy tid å sove, både for to -og firbeinte, så herved avslutter jeg dagens beretning.

Stor nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)