Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 13. mai 2009

Så deilig

Gjett hva! Det var kommet pakke til meg i dag. Etter middagen henta nanden en stor eske i resepsjonen. Den hadde en spennende lukt og det var jo ikke så rart, for oppi den lå det både mat og godis.

Vi har jo vært her en drøy uke nå og jeg har bare hatt saueskinnet å ligge på. Jeg fant nemlig ut at det ikke var særlig aktuelt å plassere kroppen min på en madrass som noen andre har brukt før meg. Nå skal vi jo være her enda en stund til, så nanden var grei og bestilte gaupamadrass til meg også. Den er bare i størrelse medium, men passer fint som reiseseng til lille meg. God å ligge på er den også, så nå er det slutt på å ligge ved døra og vente på at nanden skal innfinne seg. Det er ho visst veldig glad for. Ho har nemlig vært litt bekymra for at jeg ikke ligger særlig godt. Selvfølgelig skal jo jeg også ha det bra på tur, og nå har jeg fått skikkelig liggeplass. Trur nesten at nanden vil ha den sjøl, men ho mener den er for liten til henne og sier at sengene for tobeinte er er bra her oppe. Gaupamadrassen har visst stått på nanden sin ønskeliste i mange år fordi ho mener den er ideell for meg. Den har noenlunde samme liggekomfort som en saccosekk og slike liker jeg jo veldig godt. Den nye madrassen er bare mye letter å gjøre rein og er fin å være på reisefot med. Nå har det ikke vært helt enkelt å få tak i en slik hundemadrass så det har vært litt vanskelig for henne å få oppfylt det ønsket, men nå er vi veldig fornøyde begge to.

Vi har gått noe de kaller langtur i dag. Den var ikke veldig lang med tanke på hvor mye jeg og nanden pleir gå, men passelig lang for oss landeveistravere. Vi hadde deilig vær på turen. Nå er det tid for litt kveldsluft før jeg krøller meg sammen på nyinvesteringen for å snorke meg gjennom ei hel natt uten stadige nattevandringer.

Hilsen Ariell som er på drømmereise i Hurradalen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar