Om å tråkke i salaten

På lufteturen før frokost bestemte jeg meg for å sikre meg noe grøntfôr. Nå begynner jeg jo å forstå at nanden ikke er så glad for det, så jeg fant det best å knipe av et løvetannblad og ta det med inn i håp omat det ikke blei lagt merke til. De er jo blitt ganske store nå og jeg fant et gedigent et som jeg tenkte jeg skulle få kose meg med i smug. Dessverre blei salaten beslaglagt så fort vi var kommet inn. Heldigvis fikk jeg frokosten min, men det hadde nå vært godt med litt grønt til da.

Det ser ut som morgendagen byr på en aldri så liten utflukt og jeg mistenker at den har ganske mye med meg å gjøre. Liten tur er visst ikke uttrykket nanden ville brukt. Det er vel heller snakk om en god dagstur til et flott sted med mye flått. Denne gangen har jeg ingen planer om å bli satt igjen på Jeløya. Sist var det både slitsomt og søvdyssende og det tok mange dager før jeg kom ordentlig til meg sjøl igjen. Der sitter en og aner fred og ingen fare og så kommer det plutselig noen løpende å stikker en i nakken så en blir helt segneferdig. Plutselig var nanden også borte, enda ho sier at jeg gikk fra henne først. Da var jeg visst så trøtt at jeg ikke skjønte hvem jeg labba i hælene på. I flere dager måtte jeg bo i bur, men det har jeg jo gjort før, så det var ikke så skummelt. Veterinæren sa at jeg er en veldig stabil og rolig hund som er lett å ha med å gjøre, så da var visst nanden ikke så bekymra for hvordan jeg hadde hatt det. Operasjonssåret er det nesten ikke noe igjen av. Bortsett fra de stramme trådene som holdt det sammen har det ikke vært så veldig plagsomt og ser visst veldig fint ut. Nanden sier at ingen av hennes operasjonssår har vært så pene eller blitt så fort bra.

Jeg flasser en del og har litt rufsete pels for tida, noe nanden mener skyldes det fettfattige fôret. Har ikke helt fått tilbake labradorformene mine heller, men det går framover. Nanden sier det ser ut som jeg er både ustelt, sultefôra og skamklipt. Godt det er sommer for da er det ikke noe problem å gå med magen bar. Lettere for oss nå når det er ferie, for da kan vi sjøl bestemme over dagenes innhold. Det vil si. Jeg bestemer hva vi skal gjøre. Nanden vil egentilig ikke gjøre noen ting fordi ho er bekymra for meg, men en ekte stifinner hater å være arbeidsledig. Hvis jeg får for lite å gjøre blir jeg bare rastløs og traver rundt midt på natta, så det er på tide at nanden vender tilbake til normalen, slik jeg for lengst har gjort.

Det blir nok en ekstra grundig runde med pelsstell i dag. Jeg må jo være litt reisefin sjøl om det skal noe til å få meg til å se velstelt ut. Heldigvis røyter jeg ikke så mye, så det blir ikke sånne ekstremt hårete stelleøkter. Bare daglige, gode kosestunder. Det er godt å bli ruska litt i pelsen Klørne stelte vi rett før helga, så de er bra, men får kanskje en liten finpuss de også.

Rastløs hilsen fra Ariell