Nanden sier ho har en hel kennel med uskikkelige labradorer. De er overalt, stikker seg vekk på de utroligste steder og er elendige på innkalling. Engangsmoppen har greid å holde en viss kontroll på galskapen, men nå for tida ser det ut til at det bare blir flere og flere, til tross for nandens iver etter å lugge av meg både det ene og det andre. Jeg er blitt nokså tynn i pelsen, men det vil visst ingen ende ta.
Ellers tar vi helga med ro og gleder oss over øreframgangen. Håpet om snarlig friskemelding stiger i takt med at det kommer mindre grums ut av skallen min.
Værgudene er i det ustabile hjørnet for tida og sender sol og vind i skjønn forening, ispedd trusler om litt fuktighet.
På tide å tasse ut for en ny runde hårfjerning. Det er egentlig bare kos, men hva når det ikke er mer hår igjen da? Skal jeg gå rundt uten pels i vinter vil jeg helst tilbringe de kalde månedene på fellen foran vedovnen, men jeg regner med at nanden ikke har tenkt å gå i hi. Ho sier at ho heller får bidra med litt pelserstatning inntil jeg får litt orden på den naturlige vinterfrakken, og at ekstra bekledning er i anmarsj. Det er bare et stort problem. Vi trenger nye sele også, for brystreima på selen min er ikke justerbar og vil bli for kort med klær under. Nandens bankkonto tømmes i takt med hårfellinga og jeg er i ferd med å bli en særdeles kostbar engel. Nå er jeg jo ikke hvilken som helst engel, og dessuten jobber jeg da virkelig for føda, så litt ekstra pleie bør jeg med rette kunne kreve.
Hårlig søndagshilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar