Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 10. september 2009

Noen dager med ro og fred

Det var deilig å komme hjem etter å ha vært hjemmefra noen dager mer enn planlagt. Her er det god plass og bevegelsesfrihet for den viltre kroppen min, og nanden knurrer minimalt. Nå som det er så fint vær er det også deilig å slange seg på gressbakken og slikke noen solstråler.

Nanden skal visstnok være flittig student et par dager, men sliter fortsatt med universitetets leie luner som ikke gir henne tilgang til diverse nødvendigheter på nett. Nå er ho nokså 0ppgitt og det skal leveres inn en besvarelse innen morgendagen som ho ikke akkurat er spesielt motivert for nå når det er så mye surr.

Ørene mine er på bedringens vei og det har vært stor forandring de siste par dagene. Jeg prøver ikke å grave i dem med klørne mine og spiser ikke så mye på labbene mine. Da vi reste hjemmefra lurte nanden litt på om ho måtte skaffe meg en krage for å hindre meg i å gjøre tilværelsen håpløs for både ører og labber, men jeg har for en gangs skyld overbevist henne om at det går bra.

På tide med litt mer sol på kroppen :)

Solvarm septemberhilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)