Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 31. oktober 2009

Lag på lag

Jeg skal tydeligvis pakkes godt inn i vinter. Det er riktig nok kaldt for tida, men maken til bekledning da gitt. Nå har jeg fått nytt dekken også, så jeg endelig kan være mer ute sjøl om det er litt kaldt. Det er fortsatt litt sparsomt med underull på skrotten min, så jeg fryser litt lettere enn normalt. Vanlig dekken bryr jeg meg ikke så mye om, så det er ingen begrensning for logrefaktoren. Da er det verre med plagget som skal dekke underlinja fra brystet til bakenden, men det er visst ingen bønn, så der har jeg resignert. Kleskombinasjonen fungerer også bra under den nye selen, men ville vært ubrukelig med den gamle

Skoene er stadig litt krøkkete å gå med, så de brukes fortsatt bare til tuntrasking. Så er nanden litt redd for at det skal bli for mye nytt for meg på kort tid. Jeg trives jo definitivt dårlig som hundeverdnens utgave av ei prøvedokke. Samtidig blir vinteren langdryg om jeg må parkeres i månedesvis fordi føret blir for tøft og jeg ikke en gang takler de milde dagene av en normal norsk vinter. Da skal nok nanden få noe å stri med ja. Ho mener at jeg egentlig har mer enn nok med å gå inn selen akkurat nå, men med temperaturene vi har her oppe for tida er det uaktuelt å droppe tildekking av diverse mindre hårrike kroppsdeler.

På tide med mer aktivitet. Får se om jeg kan live opp nanden litt.

Stor logrende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)