Hvem sa at det haster?

Nanden er nok i ferd med å knuse sine egne planer til fordel for meg. Det er deilig å være labrador når en får så mye mat og oppmerksomhet. Ute er det så kaldt at en fryser labbene av seg bare en tenker på å gå ut, så jeg er ikke til noe særlig hjelp som vedbærer om dagen.

Nanden er litt oppgitt over at jeg bar må tasse rundt på nysmurte labber. Den slags stell blir helst gjort i en rolig stund og jeg nyter labbemassasjen, men etterpå kribler det i beina og jeg må bare rører litt på meg. Det kunne dessuten hende at det plutselig skjedde noe spennende, og det kan man ikke risikere å gå glipp av. Ho truer med å dekke til labbene mine, og erter meg med at jeg ser ganske morsom ut med sklisikre rosa barnesokker. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke kan fordra dem, så ho avstår vanligvis fra fristelsen, og setter seg heller ned med meg så jeg kan få enda mer kos mens mesteparten av klineriet rekker å trekke inn.

Så er det denne julestria da. Her i huset er det fortsatt en god del ugjort, og med en nand som vingler rundt og ser litt småsløv ut nå før jul, kan man vel ikke akkurat forvente effektivitet. Ho prøver å få oversikt over julegaveinnkjøp og hva som gjenstår av pakking. En real julevask hadde også vært greit, men ho vurderer å avlyse den, og heller ta en ordentlig opprusk til våren, når diverse inventar kan flyttes ut noen timer. Det er temmelig trangt om plassen her. Flytting, rydding og planlegging av hvordan en best skal jobbe for å komme til, tar usannsynlig mye tid. Dessuten må jeg se opp for utemte støvsugerslanger, ustøe moppestativer, nandeføtter som kommer deisende og andre risikomomenter. Det er ikke trygt å oppholde seg i lavereliggende strøk når det stelles til jul her på prærien. Bare det er grunn god nok til å utsette rundvasken. Enkel vinduspuss og forsvarlig fjerning av mindre delikate fangstredskaper, er i seg sjøl en prøvelse. Sistnevnte kan være i overkant underholdende. Det er ikke edderkoppene som er problemet, men hva de etterlater seg, og nanden er av den oppfatning at de godt kunne rydde opp sjøl. Ho hater den jobben så inderlig.

På tide med en real kveldskong. Da blir jeg opptatt en god stund med å jobbe for maten, noe nanden mener en slukhals som meg bare har godt av.

Førjulshilsen fra en labrador som er gått i hi i kulda