Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 10. desember 2009

Kongelig stor

Jeg har fått en skikkelig Kingsize Kong. Her i gården blir jo den slags brukt som del av det daglige fôringsritualet, så da nytter det ikke med sånne små søte, så nå skal den store nyheten testes.

Jeg er ikke helt god i magen i dag. Jeg er visst litt utett og luftig der bak, og så er det noen bedritne saker av fastere form som ikke helt får bestemt seg for om det vil ut.

En annen stor nyhet er stelleredskapen vi har fått i hus. Nanden har lenge vært på jakt etter mer skånsomme børster. Dogman har fungert greit nok, og med tanke på prisen er disse børstene og kammene absolutt verdt pengene. Nå har det seg sånn at pelsen min lett blir tovete, men ikke liker å bli gravd noe serlig i. Det blir litt vanskelig å få fjerne flokene når nanden må være så lett på labben at børsten ikke kommer gjennom underulla. Vel. Etter en stunds tråling av tilgjengelige dyrebutikker og diverse nettbutikker, med nærmest endeløse vurderinger, gjorde ho noe som fikk fatale følger for lommeboka. Vi fikk ved et tilfelle prøve et par børster fra Chris Christensen. En stor opplevelse for en stakkars hunderøkter i fortvila jakt på bedre redskap, og den absolutte redning for en vrengt polvott av en labrador. Det skulle raskt vise seg at utvalget av børster også hadde en voldsom tiltrekningskraft på min arme nand. så dermed blei det Chris Christensen opp i mente, samt ei ny potesaks fra Solingen Rose Line. I tillegg til standarutstyr som kam, karde, svinebustbørste og børste med stålpigger, fant nanden endelig sin lenge etterlengta geitehårsbørste i hundevennlig størrelse. En sann fryd for ømfintlig labradorpels. Nå gjenstår det bare å se om ho går helt i kne for CC sine pleieprodukter også.

Om investeringene har vært harde for pengebeholdningen, har de samtidig vært til stor lettelse for både meg og nanden. Med tanke på det anseelige antall timer som ukentlig benyttes til pelsstell, bærer stelleøktene nå langt større preg av nytelse i kombinasjon med skånsomt og effektiv pelspleie.

Det var vel de siste dagers viktigste høydepunkter trur jeg. Nå er det på høy tid å befri King Kong for noe frossent innhold.

Fjertelig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar